Den offisielle juleøltesten 2008

Her følger den offisielle kåringen av årets juleøl. Nok en gang ble denne tradisjonen avholdt på en særdeles vellyket måte. Nytt av året er den såkalte "blindtesten", som var et forsøk på å teste juryen fagkunnskaper ved å se om de ulike lagene faktisk smakte forskjell på bunn og topp, når de ikke visste merket på forhånd. Resultatene var noe tvetydige, men 2/3 av juryen visste seg godt skikket.

Juleølet ble vurdert ut ifra følgende kriterier: farge, smak, aroma og estetikk.

butikk-kjøpt juleøl:

Grans Julebrygg (eneste julebrygg i årets test):

farge: fin farge, ser ut som et julebrygg skal

smak: litt vassen, syrlig

aroma: lukter malt

estetikk: Fin nisse, litt spraglende, litt sånn "advent".

Karakter: 2

Grans Juleøl

farge: lys karamell, delte meninger om farge, "Ale-farget".

smak: syrlig

aroma: passiv aroma

estetikk: samme nisse som overnevnte, "Julegran"!?! (forvirrende bemerkning, mener juryen)

karakter: 2

Rignes Juleøl

farge: mørk karamell

smak: søtlig, moderat kryddret

aroma: skarp lukt

estetikk: dårlig retursjert, ser litt "billig" ut, Disney møter Skippagura, lite brukervennlig skrift

karakter: 4

Aass Juleøl

farge: mørke, mørk karamell

smak: søtlig, fyldig, noe brent (ikke nødvendigvis negativt)

aroma: rund, anelse brent

estetikk: ikke imponerende, men dog bedre enn Rignes', samme sang som i fjor

karakter: 5

Hansa Juleøl

farge: mørke, mørk karamell

smak: moderat syrlig, "Hansa bitterheten" på plass

aroma: moderatestetikk: enkel og stilren, "less is more" (dissens i juryen: Holter og Ingar)

karakter: 4

Juryens dom er at Aass Juleøl er årets vinner!

Sterkøl-klassen:

Dahls juleøl (alkoholprosent: 6,3)

farge: mørke, mørk karamell

smak: litt brent, maltsmak, fyldig

aroma: søtlig

estetikk: "folkelig" fjøsnisse, handikappet? vanskelig å lese teksten

karakter: 4

CB Juleøl (alkoholprosent: 6,5)

farge: olje-karamell

smak: brent

aroma: brent

estetikk: noe "brun" (tolk det som du vil), kurrant symetri

karakter: 4

Juryens dom er, etter hemmelig valg (5 mot 2). at Dahls Juleøl er årets sterkøl vinner!

"Blindtesten":

"Blindtesten" gikk ut på følgende: hvert av lagene ble servert topp mot bunn i kåringen (altså Grans Juleøl mot Aass Juleøl), og skulle seg i mellom diskutere hvilken servering som var hvilken type juleøl. Dette for å kvalitetssikre resultatene våre.

Lag A (bestående av: Anders og lars Arne)

Lag B (bestående av: Ingar og Andreas)

Lag C (bestående av: Johan og Christian)

Resultatene ble som følger:

Lag B og C scoret 100% og hadde 2 av 2 korrekt

Lag A scoret 0% og hadde 0 av 2 korrekt

konklusjon: Hverken Anders eller Lars Arne (dog, Lars sa seg være forkjølet i forkant) har peil!

De kvinnelige former

Etter å ha sett nok en britisk "dokumentar" ala TvNorge-style om ekstremslanking og det såkalte "size zero"-idealet, føler jeg for å ta for å ta et lite oppgjør med det rådende kvinnesynet i dagens motebilde. I dag skal kvinner helst se ut som Holocaust-offer og overhodet ikke ha former, noe som står i sterk til 1950-talls idealet. I tillegg til den negative utviklingen i kvinneidealet var det en trist å denne uken motta nyheten om at den kjente 50-talls pin-upmodellen, Betty Page, hadde sovnet inn. Page er, sammen med blant annet Marilyn Monroe og Jane Mansfield, blant de mest kjente pun-upene fra 50-årene og i den anledning synes jeg det er passende å ære disse kvinnene og de frodige former. Kvinneidealet har forandrer seg konstant, fra idealet om at frodige former var et tegn på sunnhet og fruktbarhet, til idag hvor sunnhet er blitt pervertert til å gjelde syltynne kropper rensket for fett. For å illustrere utviklingen har jeg lagt ved noen bilder.

Først et bilde av statuen som er mest kjent under navnet "Venus fra Milos" og stammer fra det 1.århundre f.v.t., det neste bildet er av barokkmaleren Peter Paul Rubens og heter "Bortførelsen av Leukippos døtre" (1618-20), deretter et hopp til 1950-årene og Jane og Betty, før vi til slutt ser et skrekkeksempel fra vår egen tid: Victoria Beckham.

Venus fra Milos

Peter Paul Rubens kvinner fra 1600-tallet:

Jane Mainsfield

Betty Page (1923 -2008) R.I.P.

Victoria Becham til ...øh...venstre?Nei, høyre? Nei,hmm....uvisst

Fimbulvinter

Noen gang hørt noen snakke om at vinteren er så kald at det er "fimbulvinter"? Ikke det. Nei, tenkte meg vel det. Ungdommen i dag vet jo inge...Uansett. Her kommer folkeopplyseren Eders Galle med litt...ja, folkeopplysning:

Fimbulvinter er, som navnet høres ut, hentet fra norrøn mytologi og der henger uttrykket sammen med verdens undergang, Ragnarok. Fimbulvinter (som betyr "Den mektige vinteren") er i norrøn mytologi tre harde vintre som kommer på rad. Disse vinterne er så harde at det ikke vil komme noen sommer imellom dem. Men allerede forut for de harde vinterne vil det være en periode med ufred over hele verden. Som Høg sier det i diktet"Gylvaginning" i Snorre-Edda: "Då drep brør kvarander av havesykje, og ingen sparar far eller son i manndrap og mågskapskrenking." I diktet Voluspå er den perioden beskrevet slik:

Brødre kvarandre
banesår gjev,
systerungar skal
sin skyldskap spille.
Hardt i heimen,
hordom kaldleg,
øks-old, sverd-old,
skjoldar klovna,
vind-old, varg-old,
før verdi øydest

Denne perioden gjør jorden bunnfryst og gjør ende på alt levende, med unntak av menneskeparet Liv og Livtrase som overlver skjult i Hoddmimes holt(skog). Vintrene vil bli etterfulgt av branner, kolossale bål flammer opp overalt, og verden går opp i ilde og røyk. Flammene slikker seg helt opp mot himmelen og der vil to ulver sluke henholdsvis sola og månen. Til slutt synker den utpinte jorda ned i havet. Dermed bryter hele kosmos sammen og Ragnarok (betyr noe sånt som "dauden åt æsene") bryter ut i full blomst og alle krefter styrter sammen i det siste slaget.

Jul eller Jol?

Noen gang lurt på hvorfor det heter "Christmas" på engelsk og "Jul" på norsk?

Kristendommen, "den babylonske skjøgen", tok opp mange hedenske skikker i ulike sammenhenger for å kunne slå i gjenom blant våre forfedre. Slik er også tilfellet med julefeiringen. Jesus Kristus ble ikke født den 25.desember, den datoen "lånte" pave Julius I i år 350 av den persiske guden Mithras, som var svært populær blant soldater og andre militære på denne tiden. Det meste har kristendommen lånt fra de hedenske romerne, kelterne eller germanske stammer. Tradisjonen med å pynte trær, for ikke å snakke om tradisjonen med å synge å danse rundt det samme treet, alt er hentet fra hedendommen. Mennå tilbake til våre egne forfedre og deres jol.

For våre forferdre var blotet den viktigste kulthandlingen og det kultiske året ble markert med tre hovedblot: et vårblot,(at sumri)som markerte inngangen til sommerhalvåret, et sommerblot (fagna sumri)som hilset sommeren og innledet sesongen for reising,handel og plyndring, og til slutt midtvintersblotet (jol) som skulle hjelpe maktene å overvinne kulde og mørketid. Festen om vinteren ble feiret to dager etter vintersolverv,i måneden som ble kalt ylir, noe som innebar i tiden fra slutten av november til begynnelsen av januar. Selve navnet henger sannsynligvis sammen med et av Odins mange navn, Jolner, som også påviser denne gudens spesielle tilknytning til julefeiringen.

Det å blote betyr "å styrke", og det var i hovedsak gudene som skulle styrkes gjennom at det ble ofret til dem. Siden grisen var Frøys hellige dyr, var det grisestek som var hovedrett på menyen. En tradisjon som har holdt seg i store deler av Norden i over tusen år (med unntak av visse dissenter som foretrekker enten pinnekjøtt, kalkun eller torsk). Tradisjonen med juleblotet sto så sterk at selv etter kristendommens inntog beholdt man det gamle norrøne navnet jul.
Snorre forteller i Håkon den godessaga i Heimskringla om omleggingen av den hedneske julen:

Han (håkon den gode) gjorde det til lov at julen skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av et målt malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde julebordet tatt til ved "hoggenatten", det var midvintersnatt, og så holdt de tre-netters-jul...

Men ikke bare maten sto i fokus, det skulle også drikkes. Det heter karakteristisk "å drikke jul". Da den kristne kriken overtok juleølet, ble det i kristenretten satt inn et påbud om at hver man skulle brugge øl til jul for å signe det til jomfru Maria og Krist. Man drakk rituelle skåler, først og fremst for gudene Odin, Tor, Frøy og Njord, men det var også knyttet til slekten og gården.

Men kristendommen kunne ikke akspetere blotingen og påla derfor strenge straffer for bloting. Blant annet ble den første kristne kongen, Håkon den gode, tvunget av bøndene på Mære til å delta i blotingen, hvis ikke ville det gå ham ille. Kongen torde ikke gjøre annet, men så sint etterpå at det ikke nyttet å snakke med ham. Senere var situasjonen en annen. Da Olav den hellige oppdaget at opprørske bønder i Trøndelag hadde gjennomført juleblot til tross for at det var latt seg kristne, endte saken med at lederne ble pågrepet. Den fremste av dem ble drept, noen ble lemlestet, mens andre ble dømt fredløse og fikk jorden konfiskert. Etter dette opphøret blotingen i Trøndelag - i det minste i offentlighet.

Så personlig vil jeg benytte julen til det den var tiltenkt; hygge meg med slekta mi, spise god mat og skåle i mye godt juleøl...så kan Jesus legges under juletreet sammen med alt det andre ubrukelige vi kaster bort pengene våre på!




kilder:
Gro Steinsland - Norrøn religion
Illustret Vitenskap Historie nr.1 2008
Levende Historie nr.6 2008

Verdens vakreste setning...

"Det finnes ingenting å si, tenkte han, hun ville ikke forstå, hun har ingen avgrunn i seg."


(hentet fra: Kjell Askildsen - Et stort øde landskap)