Ibrahim I - "gal" etter feite kvinnfolk

I over 600 år utgjorde det Osmanske riket en av de ledende stormaktene i verden. Da riket nådde sitt høydepunkt på 1600-tallet hadde det eksandert langt inn i Europa, ja, faktisk helt fram til Wiens porter, erobret store deler av Midtøsten, Anatolia og Nord-Afrika. I 1453 hadde Mehmet II til og med fått det så berømte bysantinske riket i kne og erobret den tidligere så mektige byen Konstantinopel. Men bak fasaden var lederskapets verden preget av palassintriger og komplotter. For eksempel har tankene om hva som skjedde i sultanens harem pirret fantasien til mang en forfatter. Men ikke alle av rikets herskere var like "stabile"...


Ibrahim I (1615 - 1648) "den gale" (Deli Ibrahim)
Ibrahim ble født i dagens Istanbul, (byen som før 1923 het Konstantinopel og som ble erobret av osmanerne i 1453) og var sønn av sultanen Ahmed I. Mehmet var ikke den eldste sønnen, så da faren døde var det broren Osman II som først ble sultan av brødrene. Han regjerte kun i et par år før han ble drept i et palasskupp i 1622. Deretter var det broren Murad som ble sultan. Murad IV regjerte fra 1623 til sin død i 1640.

Murad, som ironisk nok hadde forbudt alkohol, døde av skrumplever. Da han merket at slutten nærmet seg gav han orde om at hans bror, Ibrahim, skulle henrettes. Murad ønsket for enhver pris at Ibrahim ikke skulle komme til makten, da han allerede hadde vist tegn på å være mentalt ustabil. Dersom orderen hadde blitt utført ville det betydd slutten på den ottonske linjen, men den ble aldri utført.

Istedet for å bli henrettet ble Ibrahim den nye sultanen. Men han var ikke riktig frisk. Da han fikk beskjed om at broren var død, trodde han ikke på nyheten før han selv fikk se den døde. Brorens død utløste en depressiv reaksjon hos Ibrahim, som allerede hadde nerveproblemer. Det var moren, Kösem Sultan, som i realiteten styrte riket.

Ibrahims regjeringstid innledet en nedgangsperiode som i løpet av kort tid brakte riket på randen av kollaps. I begynnelsen var det moren som styrte og Ibrahim viste lite initiativ, men etterhvert begynte han å blande seg inn. Blant annet fikk han henrettet en rekke høytstående vesirer (rådgivere) og innledet en lite vellykket krig mot den italienske bystaten Venezia. I 1646 tapte osmanerne byen Tenedos, som var porten til Dardanellene. Etterhvert ble misnøyen såpass stor at Ibrahim ble styrtet og like etter kvalt.

Ettermæle
Ibrahim fikk kallenavnet "den gale" (på tyrkisk: Deli Ibrahim), og det med god grunn. Ibrahim hadde nemlig en fetisj. Han elsket store, feite damer. Han fikk sine undersåtter til å dra hit og dit i det store, utstrakte riket på jakt etter de største jentene. I området rundt dagens Georgia og Armenia fant hans agenter et prakteksemplar på 150 kg, som fikk kallenavnet Sechir Para ("sukkerklump"). Visstnok var Ibrahim så fornøyd med "sukkerklumpen" at han gav henne en statlig pensjon og visstnok også et guvernat.

Da et rykte om at en annen mann hadde hatt seg med noen av sine konkubiner fikk Ibrahim, ifølge legende, 280 medlemmer av sitt harem druknet i Bosboros. Kun to kvinner ble spart, de to feiteste favorittene. En annen legende, som påpeker Ibrahims mentale ustabilitet, forteller at han pleide å mate fiskene i palassets fiskedammer med gullmynter.

Ibrahim ble senere etterfulgt av sin kun syv år gamle sønn, Mehmed IV.