Gesta Normanni in Iordanes

Anno Domino MMIX

2. des
Gå. Alle reiser begynner med å gå. Nå skal jeg imidlertid straks fly. Reisen har begynt; eventyret har begynt.
Ingen vaksine - satser på å ikke daue underveis.

kveld:
Jordan. En øde landevei slynger seg gjennom natten. Taxisjåføren røyker en lettere parfymert sigarett. Klokken er 02:53. Ikke mange andre ute på veien. Høy musikk, eller tale, på radioen. Det som virker som snø, er i realiteten ørken.
En soldat og gebrokken engelsk. En kommer langt med et smil. Framme hos Bjørn Erik.

3. des
Søvn. Hvorfor ikke sove lenge når en først er ute og reiser? Sto opp kl.13.30. I natt hørte vi sangen fra minareten i nærheten. Det er lyst og pent ute, men vi har foreløpig kun holdt oss i ro i Bjørn Eriks "velstelte" leilighet. Planen er uansett å reise til Syria i kveld.

kveld:
Damaskus: To timer til grensa fra Amman. Papirarbeid. Passkontroll. En taxisjåfør som smugler sigaretter. Sjåførbytte. Høy arabisk musikk. Litt søvn. En time. Damaskus. Ny taxi. Gammel og slitt. Lukten av bensin. Antakelig nær kullosforgiftning. Minibankjakt. Mer bensinlukt.

Kristin og Ann-Mari møter oss. Indisk restaurant, hyggelig vert, men med langdryge anekdoter. God mat. Spesiell stemning; tomme mørklagte gater, men likevel følelsen av trygghet. Krak i morgen.

4. des
Dagens reisemål: Krak des Chevaliers. Damskus, i dag varmt og fint vær. En enorm by. Den ene fjellsiden dekt med hus så langt øyet kan se. I flere tusen år har menneskene klamret seg fast i fjellsiden. Frokosten ble inntatt på en fire stjernes restaurant, med karaokeversjoner av kjente svisker. "Fetta med kylling" - en skikkelig smørje av fett og youghurt. Nå en busstur til Homs.

På venstre side; lange sletter med store, ruvende fjell. Ombord; overraskende god service - drops, vann og actionfilm. Holdt oss riktignok unna vannet. Fra Homs med taxi til Krak, ca en times kjøretur langs det syriske landskapet. Sjåføren kaster seg fram i trafikken med dødsforakt, følelsen av en ulykke rundt neste sving sitter hardt i.

Mens taxisjåføren lar bilen stå, og takstameteret hopper opp 250 syriske pund, går vi inn i borgen. Guiden vår, Machmud, fra den lille landsbyen som har vokst seg fram rundt Krak og som heter Al-Hson (som ironisk nok betyr "festning", og er også arabernes term for Krak).

Machmud innleder med å fortelle om alle periodene i festningens liv. araberne, korsfarerne, mamelukkene, ottomanerne, før franskmennene overtok i 1936 og begynte med restaureringsarbeid. Deretter begynner vandringen rundt omkring -"stable", "armory", "barracks", "kitchen"...Så blir vi vist de massive steinstøttene som indikerer hvor bordet ridderne en gang satt rundt sto. Det er som en kan se riddernes værbitte ansikter, formet i krigens grusomme kunst, sitte i stille bønn før et måltid.

Krak er et lite stykke Europa eksportert til Midtøsten - arkitekturen bærer preg av både romansk og gotisk stil. Latinske og franske innskrifter - rester av hva de riddere og korsfarere som en gang holdt til her, etterlot seg. Deres tanker.

Vi får sett festningen fra alle mulige vinkler, men på grunn av at borgen stenger kl.16, får vi bare omtrent en time til rådighet. Tiden svinner raskt avsted, en rekker knapt å tenke seg hvordan livet i festningen har vært. Faktum er at en trenger en hel dag, om ikke mer, for å forstå hvor stor borgen er og hvilke anstrengelser som ble gjort for å bygge den, og ikke minst forsvare den.

Så er vi tilbake i taxien. 500 syriske pund fattigere, men en opplevelse for livet rikere. Som en hyggelig gest, kjører sjåføren rundt, slik at vi får et fullt oversiktsbilde - et siste blikk på Krak des Chevaliers.

Homs. Et kjempestort høl! Alle busser til Damaskus er selvfølgelig fulle, så vi må pent vente en time her. En tur innom toalettet minner om hvor sterkt urin kan lukte. Men allikevel får en ikke det inntrykket at folk her er uhygeniske. Snarere tvert imot. Samtlige innom vasker hendene. Selv undertegnede etter at han ble gjort oppmerksom på hvor vasken faktisk sto. Nivået på renslighet er langt høyere enn et hvilket som helst norsk utested en lørdagskveld, eller alle andre dager i uken for den saks skyld.

Ved hjemkomsten møter vi Kristin og dro til den lokale bula, hvor det var samlet flere andre praktikanter fra Nederland, Sveits, Østerrike, Finland og Canada (selv om praktikanten deres egentlig var svensk). Der ble vi servert noe av det vondeste ølet menneskeheten til dags dato har klart å framstille; "Barada." Deretter begynte vi heller å skåle med "det lille glasset," (hvis innhold var anisbrennevinet,"Arak") Det ble en fuktig kveld.

Etter å ha inntatt flydium og føde, dro vi på fest hos den svenske praktikanten Peter, før ferden til slutt endte på et diskotek. Kvelden fikk sine konsekvenser for dagsformen dagen derpå.

5. des
I dag har Torgeri fødselsdag. Dagen begynte seint og formen hadde nådd et lavmål.
Sightseeing i Damaskus. Sansene arbeider overtid i møte med basar-området. Folk overalt, lukten av krydder, søtsaker, mat av ymse slag; nye lukter for hvert skritt en tar.

Umayyad-moskeen. For et byggverk! her ble visstnok hodet til Hussein, shia-muslimenes martyr, oppbevart. Her er også graven til profeten Yahya, fred være med ham. Moskeen har det som kirkerommet mangler; varme. Her er barn som leker og sklir på den glatte marmoren, mens imamen messer bønn i hjørnet. Her er også det ekstreme; de hylende og sørgende, sortkledde kvinnene, som bærer fram sin sorg foran Husseins gravmonument. Ett eller annet sted i bygget er også graven til den kanskje mest kjente arabiske hærføreren fra korstogstiden; Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb, eller bare Saladin.

Tilbake i mylderet i basaren. Deretter avskjed med Kristin og Damaskus. 3 timer med taxi. Grensekontroll - fram med pass - betale seg ut av Syria - fram med pass - betale visa inn i Jordan.

Umayyad-moskeen


Vel tilbake i Amman. Sulten gnager. Første restaurant - stengt kjøkken for kvelden. Andre restaurant - åpen. En slags bokbutikk gone restaurant - "Books@Cafe." Nydelig mat, etterfulgt av den obligatoriske vannpipa med smaken av sitron/mint. En perfekt avslutning på en lang og spennende utflukt til Syria.

Refleksjoner rundt Syria: Syria - "ondskapens akse," men allikevel full av kontraster og hyggelige mennesker. Verden er virkelig ikke så sort-hvit som den ofte blir framstilt.

6.des
Dagens mål: Amman. Torgeir og undertegnede dro til Citadellet, hvor vi tilbragte oppimot en time som ivrige fototurister. Deretter dro vi ned i DownTown og besøkte det romerske amfiteateret, Folkeloremusset og Jordan Museum of Opoular Traditions. Alt i samme bygg. En tannløs, totalt uforståelig guide ville gjerne guide oss rundt for 10 JD (jodanske dollar). Vi takket høffelig nei.


Det romerske teateret i Amman

Etterpå begynte en endeløs gåtur rundt om i DownTown, blant butikker med alt mellom himmel og jord; møbler, bakverk, gamle stereoer, levende (mer korrekt halvdøde) kyllinger, og alt annet slags krimskrams. Til slutt klarte vi å karre oss opp igjen på Citadellhøyden. Taxi derfra tilbake til Bjørn Erik. Nydelig.

Middag med Jenny, fra den svenske ambassaden. Ei trivelig jente fra Sundvall. Dro til Bjørn Eriks lokale kneipe, "Orient", i DownTown. Masse god mat; grillmat av ulikt slag, hummus (en slags "Holiday"-aktig dip), godt øl og vannpipe. Dødehavet i morgen.

7.des
Torgeir og undertegnede reiser til Dødehavet og dåpstedet, der Johannes døpte Jesus, ved Jordanelva.

kl.10 møter vi Yousef, vår sjåfør, og dro mot Vestbredden. Nærmere en time senere sto vi ved Jordanelva. Der ble vi guidet rundt og fikk se stedet der Døperen Johannes døpte Jesus, samt ruinene av de første kirkene på stedet, fra det 4. - 7.århundre. Deretter dro vi til der elven renner i dag, og som utgjør grensen mellom Jordan og Israel. Veldig spesiell følelse å se hvordan en liten elv på 2-3 meter utgjør et så stort skille.

Etterpå dro vi til Dødehavet. 15 JD og vi fikk tilgang til sjøen på den folkelige delen av stranda. med et saltinnhold på over 30% (!) er det praktisk talt umulig å dykke hodet under vann, men dersom du først får hodet under vann eller på andre måter får litt vann i øyene, så svir det noe så inn i H.......! Saltbelegget som danner seg på kroppen, ga følelsen av å være innsmurt i parafin (noe jeg er ganske ofte). Det var kaldt og blåste, så oppholdet ble relativt kort.

Regn. Det regner og er kaldt i Amman i kveld. Derfor ble vi hjemme med gin&tonic, "Dødelig Våpen IV" og "Deathwish IV" på Bjørn Eriks pc. Bjørn Erik har hatt en stressende dag på jobben og slokner tidlig. Vi to andre ser litt Sout Park før vi legger oss rundt klokka 23. Tidligste hittils.

8.des
Ikke knallvær i dag, men heldigvis ikke noe regn. I dag er det klesvask og shopping som står på programmet, for vi er invitert på gløgg på den norske ambassaden i kveld.

Torgeir og undertegnede viser seg (nok en gang) å være ubrukelige. Vi vandrer hvileløst rundt i Ammans bakgater på jakt etter shoppingdistriktet vi har sett fra taxiturene. For første gang kan jeg konkret peke ut kloakk som en av luktene. Vi er nå utenfor turistvegen, og får se hvordan det virkelig er å bo i en by som er totalt blottet for byplanlegging. Vi ender opp på "Books@Cafe", samme sted som vi var første dagen. Ikke like god service denne gangen. Men vi ser en jentegrupppe med flere svært så maskuline jenter, vi stusser litt, men leser i "Lonely Planet"-boka til Bjørn Erik at "Books@Cafe" visstnok er homse- og lesbestedet i Amman. Litt toleranse i en ellers intolerant verdensdel.

Senere på kvelden; gløgg i representasjonsboligen. Hilste på ambassadør Ølberg. Mange av hans kontakter til stede. Flere av dem har vi møtt tidligere da vi besøkte Bjørn Erik på ambassaden. Det hele er en sær opplevelse. Som om vi befinner oss i en boble. Overfladisk small talk med mennesker som er totalt uinteressert i to studenter på besøk i Jordan. Vi er antakelig de eneste som legger merke til kelnerne; "Shukram" (takk) og "la shukram" (nei takk). Vi gjemmer oss i en krok og drikker gratis øl.

9.des
Dagens reisemål: Karak og Petra. Lange avstander, minst 5 timers kjøring. Det regner i Amman da Yousef henter oss.

Karak. Vi ankommer før åpningstid og vandrer ensomme (og gratis) gjennom ruinene av denne en gang så mektige borgen. Det gir en helt spesiell følelse. Om muligens er det enda mer imponerende enn Krak. Det går mer vertikalt nedover rundt denne festningen og utsikten er enorm. Vi befinner oss mer i mørke ganger her. Kanskje lurer Raunard de Chatillion nede i mørket? Fra murene skuer vi utover der hvor han kastet fanger ned i en grusom død. Selv endte han med å dø for Saladins hender. I disse rommene forsvinner alle lyder og det blir helt stille. Dessverre er stedet strødd med mye søppel og lukten av urin. Stort forfall er det også. Vi er på veien igjen. Neste stopp Petra!


utsikt over Karak

Petra lever virkelig opp til forventningene om å være et av verdens syv "nye" underverker. Først har vannet skåret seg irrganger ned i den røde berggrunnen, før menneskene har kommet og vist seg fra sitt ypperste innen monumentalarkitektur. Ved vårt første stoppested, så vi obelisk graven og Bab As-Siq Triclinium; et gravmonument som klart viser påvirkningene fra både øst og vest - egyptiske obelisker og nisjer i gresk-romersk stil.

Deretter begynte vandringen inn i As-Siq - En imponerende kløft på 1,2 km. Langs ruten var det hugget inn mange nisjer og gravmonumenter, men alt dette bleknet i forhold til hva som plutselig åpenbarte seg: Al-Khaznek ("the Treasury")!

Al-Khaznek

Dette imponerende byggverket som er hogget inn i fjellet og måler hele 30m i bredden og 43m i høyden. Følelsen av å være ubetydelig er ikke en underdrivelse. Dette er uten tvil det mest imponerede byggverket i Petra, men utsikten fra "the High Place og Sacrifice" sto ikke tilbake den heller akkurat.

Turen opp til dette platået var en strabasiøs ferd med flere selgere langs veien, mye fint, men samtidig veldig mye av det samme overalt. Med den høffelige frasen "la shukram", fikk vi derimot gå i fred. men det var ikke uten en viss skyldfølelse overfor de fattige selgerne. På toppen skuet vi utover hele Petra-området og det tok nærmest pusten fra en (det kan selvfølgelig også ha vært på grunn av trappene opp).

Vel nede igjen så vi det gamle teateret og søylegangen - før vi avsluttet med å se Qaser al-Bint (hovedtempelet i Petra og den eneste gjelevende, frittstående bygningen). Så var det på tide å snu og vandre tilbake den samme ruten. På veien tilbake hadde vi ikke bare Petras prakt å skue, men også mange vakre russiske kvinner. Vi hadde forvillet oss rett inn i en flokk med turister.
Rundt kl.16 var vi tilbake i bilen til Yousef. Vel timet for nå begynte solen å gå ned og vi var relativt slitne i føttene og hadde mange inntrykk å bearbeide under den lange turen hjem.

Noen ganger vil en virkelig tro det beste om folk, men så skuffer de. Den avtalte summen "max 70 JD", ble plutselig "85 JD and that's with a discount, my friends" Jaja, uansett verdt det.

Senere dro vi ut med vår svenske vennine, Jenny, nok en gang til Books@Cafe og spiste kveldsmat. Der møtte vi også Emilie, en australsk au pair og vennine av Jenny. Vannpipe og et par mugger med øl senere dro vi hjem.

10.des
Den store shopping-dagen. Jeg kjøpte en rød, jordansk keffeyh (også kjent som "palestinaskjerf") og to små kamelfigurer og en Jordan-kopp i presang til de der hjemme. Det er så mye juggel og unyttige ting her, at det er ikke lett å finne ålreite souvernirer. Torgeir kjøpte derimot fire stykk keffeyher; en grønn, en sort og to røde, i tillegg til en vannpipe til 20JD. Jeg trenger ingen vannpipe. Selv om det er en artig ting å ha, ville den neppe bli brukt særlig ofte og derfor ville den antakelig bare samlet støv. Men de er flotte, og veldig typisk arabisk.

Hjemme hos Bjørn Erik ifører vi oss hver vår røde keffeyh, og da er det nesten obligatorisk å sette på musikkvideoen til the Clash, "Rock the Casbah."

I kveld er det avreise. Pakking og deretter et siste ambassade-stunt. "Winemaker." Trivelig stemning. Litt mindre formelt enn forrige gang. Kanskje det har en sammenheng med at det ikke er toppfolkene, men alle nestlederne som er her? Siden vi ikke rakk noe middag, forsyner vi oss grovt av loff, skinke(!) og ost. Første svinekjøtt på over en uke. En herlig forbudt smak. Etter ett par glass med den lokale (og forsåvidt gode) vinen begynner lokale å tømmes.

For siste gang drar vi tilbake til Bjrøn Erik, eller rettere sagt, vi drar til Jenny. Vi sitter og spiller Yatzy. To timer senere er det avskjedstid. Vi takker Bjørn Erik for hans utmerkede vertskap og ønsker både han og Jenny lykke til videre. "Ens'Allah" (Hvis Gud vil).

Yousef kjører oss til flyplassen, en siste biltur. Vi gir ham 20JD. Underveis finner vi ut at Torgeir har glemt kameraet. Får sende det i posten. Nå begynner flyplass-helvete!

11.des
Endelig Frankfurt. Første etappe av hjemreisen er utført.

Torgeir tar et tidligere fly. Jeg er alene. Som en hyggelig gest fikk jeg låne ipoden hans. Nydelig å sitte og høre In Flames for første gangen på en uke. Alt er greit, bortsett fra en urolig mage. Jeg skylder på et uheldig valg av føde ved Karak.

Flyplasshelvete synes ikke å ta noen ende! En time forsinket, etter over syv timers venitng(!), letter vi fra Frankfurt. Jeg går glipp av både det ene, og deretter det andre flyet fra Gardemoen til Bergen. Fra 16:40 er nå min nye avgang blitt til 17:55. Faen i fittesatan!

Jeg har i det minste ervervet meg en litersflaske med Caol Ila! Så er eventyret over.