Eders Galle

For folkeopplysning og bedrevitenskap. Dog Kun til utvortes bruk

torsdag, januar 28, 2010

Sjelens tidsalder

Mange assosierer middelalderen først og fremst med pest og krig, og noe urettferdig så har hele perioden blitt omtalt som 'The Dark Ages'. Dette er en svært uretterdig dom. Middelalderen er først og fremst sjelens tidsalder.

For middelalderens mennesker sto tanken om sjelen sentralt. Helvete var ikke bare en abstrakt konstruksjon, men et reelt sted. Derfor var det viktig å holde seg mest mulig syndfri og dermed også unngå et langt renselsopphold i skjærsilden. Allerede fra det 4.århundre hadde kristne pilegrimer valfartet til Jerusalem for å se de vikitge stedene fra Bibelen og Jesus Kristus' liv på jorden. Dessuten vokste det etter hvert fram en sterk tro på at å besøke hellige steder, eller steder der hellige personer hadde oppholdt seg, kunne være med å fjerne synden. Senere oppsto praksisen med korstog, som også var en form for pilegrimsferd, hvor belønningen lå i å motta en form for syndsforlatelse.

Alt dette høres kanskje tungt og trist ut, men all tankegangen om sjelslivet resulterte også i mye praktfull kunst; både innen musikk, arkitektur, billedkunst. Kontakten mellom øst og vest var stor, og sanseinntrykk ble tatt med hjem til Europa og bearbeidet. På mange måter er den italienske renessansen bare en fortsettelse av middelalderens praksis.

Kunsten og sjelen

Bildene den nederlanske maleren Hieronymus Bosch(ca. 1450- 1516) malte gir oss et levende bilde på hvordan en kunstner i sen-middelalderen forestilte seg himmel og helvete, slik som i bildet The Garden of Earthly Delights:


(for bedre oppløsning se her)

Men du har også en rekke middelalderbyggverk, skapt for å prise Gud, men som også er en fryd for øyet. Slik som for eksempel kirken Sainte-Chapelle, som Ludvig IX (r.1226-1270) av Frankrike fikk bygd for å huse alle de relikviene han brakte med seg fra sitt korstog.


...Men også her hjemme har vi en stolt arkitektoniske arv fra middelalderen; stavkirkene. Her representert ved Borgum stavkirke




Men middelalderen etterlot seg også en rik musikkarv som de fleste kanskje ikke har hørt så mye om. Primært er det bevarte materialet kirkemusikk, såkalt gregoriansk sang, men det oppsto en rekke forksjellige musikkarter. Dette har noe av sin forklaring i at få av sangene er skrevet ned, siden dette var en dyr og tidskrevende prosess. Dermed var det som oftes klostre som gjorde dette arbeidet. Det er også i middelalderen at vårt moderne notesystem har sine røtter, og forløperen for moderne notasjon oppsto.

En veldig populær sang i middelalderen var Kyrie Eleison (Herre, miskunn deg), som også er nevnt i de norrøne sagaene. Der kalles sangen Kyrial og synges bl.a. av Erling Skakkes menn før slaget mot jarlen Sigurd Rør.



En rekke av middelalderens sanger er direkte "mat for sjelen"


Også de berømte tempelridderne, beryktet for sin blodtørstighet i korstogene, satt pris på vakker sang

Så var kanskje ikke middelalderen så mørk og dyster allikavel?