Eders Galle

For folkeopplysning og bedrevitenskap. Dog Kun til utvortes bruk

lørdag, mars 31, 2007


Kunsten å være lykkelig

Mennesket jakter på en evigvarende lykkefølelse. Gjennom hele vår historie finnes det eksempler på at man har forsøkt å fange denne så flyktige følelsen. Men lykke er ikke som sorg, en følelse som kan bli værende hos deg. Som sand i et timeglass eller vann i hendene renner den ut og du er dømt til å miste den.

Lykke er av en eller annen merklig grunn også et ganske så tabubelagt begrep. Når noen spør "hvordan går det?" er det sjeldent man får et anna svar enn "bra". Om ståa er noe annleis er egentlig et fett, og jeg tror heller ikke at man egentlig ønsker å få et ærlig svar når man spør om alt går bra heller. Vi er redd for ikke å være lykkelige. Men man kan da ikke være lykkelig hele tida? Nei, man kan ikke det, for lykke er en iten pakke som kommer i små doser; et musikkstykke, å trekke inn lufta av en sommerdag, lyden av latter, et blikk fra henne, saltvann i håret...med andre ord små, korte øyeblikk som du ikke kan fange, men er nødt til å gi fra deg.

Mennesket har mange sterke drivkrefter som for eksempel seksualdriften, voldsdriften osv. Men kan man si at jakten på lykke er en drift? Drives vi framover av ønsket om å være lykkelige? Kanskje et banalt spørsmål eller et idiotisk spørsmål...alle vil da være lykkelige? Kanskje jakten på lykke kan sammenlignes med jakten på evig liv. Se for deg at du finner kilden til evig liv, hva nå? Alle du kjenner kommer til å dø fra deg, alle du er glad i aldres og forsvinner, du er dømt til å være sistemann. Kanskje hadde det blitt det samme med lykkefølelsen dersom det var noe konstant....du hadde blitt lei. Og hvordan skulle du i det hele tatt kunne vite om du var lykkelig dersom du aldri kunne være nedfor?

I dagens BT kan man lese om en undersøkelse på hvor lykkelige vi er i verden. Tydeligvis kan lykke måles? Danskene og sveitserne er visst jævlig glad. Norge ligger på 19.plass. Mens de stakkars jævlene Zimbabwe og Burundi er minst glad. Men siden dette er forskning så er den undersøkelsen bundet til prinsipper og rammer. Lykke blir definert som blant annet matriell velstand og tilgang til utdanning. Tydeligvis er ikke lykke en abstrakt følelse, men en sofa fra Ikea eller en tysktime. Personlig tror jeg ikke noe av kriteriene for lykke har gjort oss på toppen av lista lykkeligere. Kanskje snarere tvert i mot!

Beklager at denne artikkelen ikke har inneholdt noe historiske snacks, men sånn ble det bare. Avslutningsvis kommer ei liste over øyeblikk av lykke. De er borte nå.

- gårsdagens besøk på "Robot" i skostredet
- sollyset som kommer inn vinduet
- et stykke klassisk musikk, helst Chopin eller Beethoven
- en iskald øl i handa, helst en Staropramen dark
- smelta is på tunga
- et bilde av Salvador Dali
- når et nytt Goon er kommet inn hos Outland
- da Margrete sovna i armene mine på Villaen
- når det er nye e-poster i hotmailen
- jordbær på generelt grunnlag
-når koret kommer inn i "Ode to Joy" (Beethovens 9nd)
- når det kommer et nytt Historie-blad i posten
-å kjenne på silkemyk jentehud med fingertuppene
-å ligge på senga en lørdag med aviser, tebriks, en påse smågodt, en brus og Tom Waits
-å bade i sjøen, få saltvann i nesa så den renner mens du kler på deg
-kvinners timeglass form på generelt grunnlag
-å bli bedt i bursdag hvor det er sjokoladekake forma som en fotballbane
-å ta et glass øl (ofte flere) med gode venner på Kvarteret
-å komme hjem når alle andre står opp
-å ha levert inn førsteutkast til semesteroppgava to dager før fristen
-når du finner en femtilapp du trodde du hadde brukt i lomma
-når de faktisk er hyggelige og smiler til deg de som sitter i kassa på Spar på Karensfryd
-de tre bøkene jeg har av Charles Bukowski, se utdrag(kapittel 56) på bloggen min fra Factotum
-Svefn-g-englar
-å snakke med jenter med pene øyne
-å vokse skjegg fordi man er opptatt av de første norske kongene, føler dermed et bånd til dem
-å lese Adam av Bremen eller Egil Skallagrims Saga
-å sitte og drikke i en stamp eller badstue med gode venner
-når man behersker kunsten å ikke være ensom selv om man er alene
-å få/gi en god klem fra jenter man føler for
-Coppelius
-å fortelle skikkelig persverse vitser og le så du griner med gode venner
-å utrydde en fiende totalt i Rome Total War
-å bli rørt av gode filmer, ekempelvis Lost in Translation
-å få tilgivelse og forståelse for sendte meldinger
-når nesten alle en kjenner snakker om Roskilde
-å gå over Puddefjordsbrua i solskinn og vindstille med en deilig sang på ipoden
-den vakre sorgen i bildene til Munch
-diktene til Sigbjørn Obstfelder eller Gene Dalby
- å oppdage det vakre i de korte setningene, i "Epp" eller "Thomas F's siste nedtegnelser..."
-å ....
-en...
-når...du føler alt vil gå bra

Ikke få panikk!

onsdag, mars 21, 2007


Disse grekerne!
"Det Gamle Hellas...ahh, filosofien, matematikken og vitenskapen og visdommens vugge",tenker du. Men grekerne var langt fra et sekulert folkeslag med opplyste filosofer og fantastitske matematikere. De var svært religiøse også. Faktisk såpass at de lærde strides om det kan settes et skille mellom det hellige og det profane! La oss kikke litt på en av disse Larger Than Life menneskene...Pythagoras! Jepp, Pythagoras er han med rettvinkla trekanter og skalaen i musikkens verden, men visste du at han også var grunnleggeren av en alternativ gresk religion? Nei, ikke det? Trodde vel det!

Pythagoras ble født på den greske øya Samos sånn omtrent 570 år før Jesus spratt ut av Maria. I historietimene lærer vi at Pytt'n er mest kjent for sitt bidrag til matematikken med sine rettvinkla trekanter og for å ha utformet den musikalske skalen vi bruker, men han presterte også å levere et stort bidrag til gresk religion også. Nemlig sin egen religion treffende nok kalt Pythagorismen (eller som det nu staar paa det britiske sprog; Pythagoreanism) på gresk gikk det under navnet metempsychô sis. Det er så hinsides vanskelig å både skrive og lese at vi heller holder oss til Pythagorismen tenker jeg.

Pyttegutten var hellig overbevisst om at han hadde gjennomgått en rekke reinkarnasjoner. Dette var ikke akkurat gresk tanketradisjon, men var en import fra Egypt. Xenophanes fra Kolophon syntes at Pythagoras var ei skikkelig skrulle og kunne ikke dy seg med å holde inne en anekdokte om Pythagoras for ettertiden (gidde ikke sitte å oversette og engelsk er såpass integrert i det norsk samfunn i dag at dere får faen meg klare å lese det på engelsk!):

They say that he was once passing by when a puppy was being whipped. Taking pity on the animal, Pythagoras said 'Stop. Don't beat it. It is the psychê of my friend, whom I recognised when I heard him speaking'


Som vi skjønner mente Xenophanes at Pytt'n hadde tilbragt litt for mye tid i selskap med rettvinkla trekanter og vineuforier.

Pythagoras tilbragte mesteparten av livet sitt i en gresk i det sørlige Italia som het Croton. Her etablerte han sitt eget lille religiøse samfunn. Under hans kults ledelse steg Crotons til politisk betydning, men som så ofte når man blander politikk inn i noe som helst så går ting i dass! En konspirasjon førte til at Pyttegutten måtte pakke sammen snippesken sin og stikke til Metapontum. Her tok'n på seg tredressen!

Hans lille menighet av tilhengere, kalt Pythagoreioi, fikk skikkelig smekk på pungen og mellom 460 og 400 før Jessegutten ble de forfulgt og nesten utryddet. De som overlevde klarte å etablere seg i Tarentum og der holdt de seg helt til ingen lenger gadd å være med på denne Pythagoras-greia sånn på slutten av det 4.århundre før Jesjua Ha-Nostri begynte med sine partytriks i Judea.

Så hva var så egentlig Pythagorismen? Vel, medlemskap var åpent for folk av begge kjønn, ikke akkurat noe sjokkerende ved det. For å bli medlem måtte du gi fra deg alle dine private eiendeler og gå med på å leve et svært strengt regulert liv. Alle nye medlemmer måtte gjennomgå en 5 års periode med taushet. Ofte ble det hørt på gata i greske byer en samtale mellom folk som gikk omtrent slik;

"så, du er blitt med i en ny religion?" "-Ja...Faen! Da var det å begynne på nytt ja! Det var jo tre og ett halvt år i dass! Jizzes!"


Jaja, sånn kan det gå. Ikke nok med det. Dersom du skulle velge å forlate religionen ble det reist en gravstein med ditt navn på. For de andre pytt'ne var du dø! Snakk om å gni det inn.

Pythagorismen var basert på en tro på disiplinert renselse som var basert på forventinger om "liv" som følger. Nivået av eksistens i ens neste liv var avhengig av kvaliteten på hvordan man levde dette livet. Disiplinen var basert på et sett med rettledninger kjent som akousmata eller "hørte ting" som selvølgelig stammet fra Pythagoras selv (Hehe, bare jeg som ikke skjønner en dritt?). Hva gikk så disse ako...akouu...tinga ut på? Vel, noen er fornugtige men noen av reglene er helt dus. Nevner i fleng; forbud mot å spise bønner og visse deler av ofrede dyr, å foretrekke hvite plagg, forbudt å bli begravd i ullplagg, påbudt å entre hellige steder barfot, påbudt å re opp senga si slik at det ikke var noen spor på ens tilstedeværelse, forbudt å bryte brød, forbud mot å plukke opp mat som falt fra bordet for det tilhørte "heltene" o.s.v. (Dette er faktisk ikke sprøyt jeg finner på og trur du meg ikke sjekk ut Roberts Garland Religion and the Greeks).

Pythagorismen likna på mange måter på klosterbevegelsen som senere dukka opp med kristendommen. Fortro meg Pythagorismen var stikk i strid med det greske samfunnet generelt. Håper du fikk et litt annet syn på Pythagoras etter denna lille artikkelen, kommer ihvertfall ikke til å tenke på retttvinkla trekanter håper jeg?!?


søndag, mars 11, 2007

Trøstende ord fra en død manns hånd:
dedisert V


Hun er så fjern

Hun
er så fjern, så nær
som en drøm, ja en drøm
Øm
slynger den sig
om en syg sjæl
Hun
havde fint skjær
over øiehvælvets bue
Hun
bor i guldslot

Takk Sigbjørn O.

torsdag, mars 01, 2007




Hvem er egentlig den største trusselen?

Det vil være umulig å ha en nøytral stilling til et slikt spørsmål. Derimot er det største problemet med hele debatten at mediene kun fokuserer på den radiakle venstre- og høyresiden, når det kommer til spørsmålet.

Ett prgram som "Holmgang" på TV2 fremstilles som det er en fri debatt. Men hvor fri er egentlig debatten når alle spørsmål som tytet ut av munnen på, den allerede forutinntatte Frp-velgeren, Oddvar Stenstrøm er ledende spørsmål? "Er radikale, ytterliggående, skjeggete, fundamentalistiske muslimer en trussel mot vestlige verdeir?" Kan det nærmest bli mer ledende?

Høyresidens problem

Frp og Siv Jensen fremstiller situasjonen som at dersom vi ikke gjør noe nå vil hele Norge snart bli invadert og gjort om til et islamsk land. Ærlig talt! Måten Frp fremstiller verden på er den mest sort-hvitaktige fremstillingen som eksisterer. Kort fortalt kan den oppsummeres slik; USA=venn, Muslimer=farlige. Dette er en altfor lettvint fremstilling av verden.

Videre mener Frp at det er viktig å ta være på de vestlige verdiene. Hva disse verdiene faktisk er kommer sjeldent klart fram. Det de alltid trekker fram er ytringsfriheten. Vel og bra med ytringsfrihet, men kan man si at det er en "vestlig verdi". Kan man for eksempel åpenlyst kritisere forhold innad i Russland? Hvis man er journalist i Russland ender det som regel med en kule i panna! Det blir svært feil å tolke ytringsfrihet som noe synonymt med vestlige verdier. Det blir rett og slett for snevert. Da ignorer man i hvertfall totalt historiske fakta. Da tolker man også historien som en rett, lineær linje, hvor vi (Norge) er det endelige mål for alle verdens land. Men verken tid eller historie er en rett strek mot horisonten. Politiske systemer kommer og går. Man skal ikke så mange årene tilbake for mange vestlige land fakatisk var rene diktatur!

Og hva med det paradoksale faktum at de fleste såkalt vestlige verdier er vår arv fra araberne! Hadde de ikke vært for at arabiske vitenskapsmenn, filosofer, historikere og andre tok vare på og bearbeidet verkene fra de kjente greske filosofene (som ofte tilleggs som grunnleggerne av disse vestlige verdiene), så hadde vi aldri hørt tanken om demokrati og annet vi i dag tar for gitt. Helt siden arabernes eksapnsjonsperiode fra 700-tallet og framover har den vestlige verden stigmatisert islam som noe grunnleggende ondt. Men dette er ikke annet enn nærmest 1300 år gammel propaganda som fortsatt lever i beste velgående.

Høyresidens problem er dermed en grunnleggende mangel på respekt for andre kulturer. Det vi ikke forstår må være farlig! Frp ønsker ikke integrering, de ønsker assimilering. Invandrere som kommer til Norge skal helst kaste fra seg sin kultur og sine verdier og utelukkende ta til seg norsk kultur. All for for kritikk av norsk kultur er kun utslag av radikal fundamentalisme.

Det skumleste med Frp-politikken er at den gjengse masse ikke klarer å se igjennom dette taskenspillet. Det er rett og slett mangel på informasjon. Man klager over at invandrere er kriminelle og farlige, men man spørr seg aldri hvorfor! Hvorfor blir invandrere farlige? Svaret er jo såre enkelt, de blir ikke godt nok integrert. Er man ikke integrert i et samfunn så bryr man seg pent lite om det, man prøver heller å tilfredsstille sine egne menneskelige behov.

Venstresidens problem

Nå er ikke en slik stigmatisering som høyresiden driver med fremmed på venstresiden heller. Her er det snakk om en ensidig fremstilling av USA som verdens verste. Å si at George Bush er roten til alt vondt blir faktisk en for barnslig fremstilling. Man drar fram det ene eksempelet etter det andre om amerikanske overgrep mot diverse land og alt som er galt med politikken deres. Det er selvfølgelig ofte på sin plass å påpeke slike forhold, men man må også ta det innover seg at man aldri kan forandre noe som helst i verdenssituasjonen uten å involvere USA.

USA er et såre enkelt bytte å treffe. Klart det er en kapitalistisk tiger som driver rådrift på alt og alle, men en demonisering skaper ingenting annet enn flere problemer.

Venstresiden har også en tendens til å vise en naiv holdning til ting. "Dersom vi bare gir Afrika nok penger i U-hjelp blir alt bra". Hadde ting bare vært så enkelt hadde problemet vært løst for lenge siden. Problemet til de fleste U-land er en mangel på infrastruktur. Dette er ikke noe nytt og det har heller aldri vært et tidspunkt i historien hvor alle verdens land har vært på det samme sivilisasjonsnivået. Det hele er en balansegang. Vi bruker ikke alle like lang tid på å utvikle oss, men går alle i ulikt tempo. Klart vi skal hjelpe, men da må det også kunne stilles krav!

Venstresiden har også ofte en slags "ikke mobb kameraten min"-holdning til invandring og integrering. De vil integrere, men det skal stort sett skje på den som skal integreres sine premisser. Dermed blir det ofte til at man ser litt gjennom fingrene på kulturelleaspekter som bryter sterkt med våre vestlige verdier. Selvfølgelig er dette satt på spissen, men jeg har ofte det inntrykket som også høyresiden sliter med nemlig mangel på informasjon. Man tar nærmest utgangspunkt i at verden er stikk motsatt av det høyresiden tror og dermed overtolker man mye. Man tror man vet mer om andre kulturer enn man i virkeligheten gjør. Man tolker handlinger og andre menneskers tanker ut i fra sitt eget tankefelt og dermed får man et forvrengt bilde. Man kan rett og slett ikke tolke alle kulturelle utrykk i andre kulturer ut i fra sine egne referanser, til det er vi mennesker så grunnleggende forskjellige.

Dermed blir venstresidens problem naivitet.

Jeg kommer ikke til å oppsummere med noen sannhet om hva som er rett og galt. Jeg vet ikke om det finnes en gylden middelvei som gjør verden mer forståelig. Strengt tatt tviler jeg på at vi noen gang kommer til å forstå hverandre. Det er fordi det i den menneskelige natur ligger et element av å misforstå!