Jul eller Jol?

Noen gang lurt på hvorfor det heter "Christmas" på engelsk og "Jul" på norsk?

Kristendommen, "den babylonske skjøgen", tok opp mange hedenske skikker i ulike sammenhenger for å kunne slå i gjenom blant våre forfedre. Slik er også tilfellet med julefeiringen. Jesus Kristus ble ikke født den 25.desember, den datoen "lånte" pave Julius I i år 350 av den persiske guden Mithras, som var svært populær blant soldater og andre militære på denne tiden. Det meste har kristendommen lånt fra de hedenske romerne, kelterne eller germanske stammer. Tradisjonen med å pynte trær, for ikke å snakke om tradisjonen med å synge å danse rundt det samme treet, alt er hentet fra hedendommen. Mennå tilbake til våre egne forfedre og deres jol.

For våre forferdre var blotet den viktigste kulthandlingen og det kultiske året ble markert med tre hovedblot: et vårblot,(at sumri)som markerte inngangen til sommerhalvåret, et sommerblot (fagna sumri)som hilset sommeren og innledet sesongen for reising,handel og plyndring, og til slutt midtvintersblotet (jol) som skulle hjelpe maktene å overvinne kulde og mørketid. Festen om vinteren ble feiret to dager etter vintersolverv,i måneden som ble kalt ylir, noe som innebar i tiden fra slutten av november til begynnelsen av januar. Selve navnet henger sannsynligvis sammen med et av Odins mange navn, Jolner, som også påviser denne gudens spesielle tilknytning til julefeiringen.

Det å blote betyr "å styrke", og det var i hovedsak gudene som skulle styrkes gjennom at det ble ofret til dem. Siden grisen var Frøys hellige dyr, var det grisestek som var hovedrett på menyen. En tradisjon som har holdt seg i store deler av Norden i over tusen år (med unntak av visse dissenter som foretrekker enten pinnekjøtt, kalkun eller torsk). Tradisjonen med juleblotet sto så sterk at selv etter kristendommens inntog beholdt man det gamle norrøne navnet jul.
Snorre forteller i Håkon den godessaga i Heimskringla om omleggingen av den hedneske julen:

Han (håkon den gode) gjorde det til lov at julen skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av et målt malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte. Før hadde julebordet tatt til ved "hoggenatten", det var midvintersnatt, og så holdt de tre-netters-jul...

Men ikke bare maten sto i fokus, det skulle også drikkes. Det heter karakteristisk "å drikke jul". Da den kristne kriken overtok juleølet, ble det i kristenretten satt inn et påbud om at hver man skulle brugge øl til jul for å signe det til jomfru Maria og Krist. Man drakk rituelle skåler, først og fremst for gudene Odin, Tor, Frøy og Njord, men det var også knyttet til slekten og gården.

Men kristendommen kunne ikke akspetere blotingen og påla derfor strenge straffer for bloting. Blant annet ble den første kristne kongen, Håkon den gode, tvunget av bøndene på Mære til å delta i blotingen, hvis ikke ville det gå ham ille. Kongen torde ikke gjøre annet, men så sint etterpå at det ikke nyttet å snakke med ham. Senere var situasjonen en annen. Da Olav den hellige oppdaget at opprørske bønder i Trøndelag hadde gjennomført juleblot til tross for at det var latt seg kristne, endte saken med at lederne ble pågrepet. Den fremste av dem ble drept, noen ble lemlestet, mens andre ble dømt fredløse og fikk jorden konfiskert. Etter dette opphøret blotingen i Trøndelag - i det minste i offentlighet.

Så personlig vil jeg benytte julen til det den var tiltenkt; hygge meg med slekta mi, spise god mat og skåle i mye godt juleøl...så kan Jesus legges under juletreet sammen med alt det andre ubrukelige vi kaster bort pengene våre på!




kilder:
Gro Steinsland - Norrøn religion
Illustret Vitenskap Historie nr.1 2008
Levende Historie nr.6 2008