Kongen

Kong Harald V har akkurat rundet 70 år og gratuelerer til han med det, men når man ser dagens monarki er det et begredelig skue. "Folkekongen i boblejakke som samlet landet rundt OL på Lillehammer" og hans far "folkekongen som tok trikken under oljekrisa". Når du får ettermæle som "folkekonge" da sier det mye om kongeembetets status i dag. Dette har selvfølgelig sammenheng med at kongen i dag ikke lenger utøver noen reell makt, men er nærmest en maskot for Norge. Tidligere tiders konger levde sjeldent såpass lenge at de oppnådde Harald Vs alder. Harald er den femte norske kongen med dette navnet. Helt ærlig har det vært andre, tøffere Haralder på tronen!

La oss begynne med den første:

Harald I Halvdansson Hårfagre

Harald var sønn av småkongen Halvdan Svarte, mannen historien husker som "han som gikk gjennom isen og drukna", og var visstnok av den sagnomsusten Ynglinge-ætta. Harald så dagens lys antagelig rundt 850 c.e eller deromkring. Mye er uklart om de første kongenes liv og virke. Vi må huske på at historien om dem ikke ble skrivd ned før langt inn i kristen tid. Snorre Sturlason, som er så og si hovedkilden vår om de norske kongene, levde i et helt annet samfunn enn det han beskrev i Heimskringla. Historien om Haralds bedrifter ble skriv ned hele 300 år etter hans død og du trenger ikke være historiker for å skjønne at Snorre dermed ikke har kunnet skille myte fra sannhet. Snorre som kilde har forøvrig vært svært omdiskutert innenfor historiefaget.


Harald er blitt stående som "den første norske kongen", men det er et utsagn vi må ta med en klype salt. Det område Harald hersket over er ikke det vi i dag kaller Norge. Derimot kan vi heller snakke om at Harald startet den prosessen vi kaller rikssamlinga J.f. J.V.Sigurdsson (1999):"ei samling av ulike landsdelar til eitt rike og ein kamp for einekongedømmet." Denne prosessen som Harald satte i gang i 860- og 870-åra ble ikke fullført før under Håkon Håkonssom på 1200-tallet. Grunnen til at Harald tross alt har fått tittelen som Norges første konge er at han satte i gang denne prosessen og han er den første "rikssamleren" vi kjenner tl på grunn av skaldekvad og sagaene.

Haralds maktområde setter Snorre primært til Vestfoldtraktene. Herifra skal Harald ha begynt sitt prosjekt med å underlegge seg landet. Han skal først ha lagt under seg Opplanda og deretter gjennom en allianse med den mektige Håkon Grjotgardsson ble de trønderske høvdingene feiet av banen med hærmakt. En digresjon er at Grjotgardsson holdt til på Ørlandet, som senere ble Ladejarlen. Dermed hadde han "kontroll" over Trøndelag. Den endelige "samlinga" skal ifølge sagaene ha skjedd da Harald dro til Sør-Vestlandet og lot de sørvestlandske vikignene spise bolle i slaget ved Hafrsfjord ca 872. Men denne skildringa av Haralds maktområder har ikke fått stått udiskutert i historiefaget.

Som dere ser var Harald I Halvdansson en kar det var litt mer tak i enn dagens Harald V boblejakkesson. La oss hoppe litt og se på den mest interessante Haralden av de alle. Den siste viking og Spartharokandidatos (oberst) i den bysantinske hæren; Harald Sigurdsson. Aka Harald Hardråde!

Harald Hardråde (1015-1066) Badass viking!

Den kanskje mest fascinerende mannen som noensinne har sitti på en norsk trone kom til verden rundt 1015 c.e. Han var tilfeldigvis halvbror av Norges evige konge Olav II Haraldsson. Aka Olav den hellige. Aka Olav Digre. Da Olav fant sin død på Stiklestad i 1030 var den da bare 15 år gamle Harald der. Såret kom han seg unna og dro mot Øst til Gardarike. Der møtte han Kong Jaroslavs datter Ellisiv og han ba kongen om hennes hånd. Svaret blei Nei! Harald måtte komme tilbake når han hadde noen bedrifter å vise til. Og gjett om han gjorde bedrifter!

Haralds reise var langt fra over. Han forlot Gardarike og dro til Miklagard - eller Konstantinopel som byen Istanbul da het. Under falsk navn ble han innrullert i keiserens tjeneste i 1034. Mange kvad forteller om Haralds bedrifter for keiseren. Spesielt på oppdrag på Sicilia og i Bulgaria, det nåværende Hellas og i de østlige delene av dagens Tyrkia. Harald viste seg å være et militært geni og dro i land flere uventede seire. Blant annet forteller sagaene at han inntok en by på Sicilia som keiserens general Georg Maniakes hadde gitt opp. Byen hadde sterke murer og godt med mat. Harald la merke til hvordan fugler hadde reder oppunder takene og ga sine menn beskjed om å fange fugler. Da fugler var blitt samlet inn ble høvelsponer av tyrived smurt på dem med voks og svovel. Fuglene ble små fakler og idet de søkte tilbake til redene sine antente det hustak og snart hele byen, som da måtte overgi seg. Om historien er sann eller ikke er vanskelig å si, det har eksistert likenende fortellinger om andre kjente generaler opp gjennom historien, men er uansett en sabla god historie!

På Sikiløy eller Sicilia om du vil, begikk Harald og Maniakes grusomme overgrep mot befolkningen. Målet var å ta tilbake øya fra musilmene, men ingen ble spart. Spesielt bestialsk er det som skjedde da Maniakes og Harald kom til den arabiske handelsbyen Ghiran-'ad-Daquid. Her ble det utkjempet et blodig slag og i løpet av noen dager skal den kristne hæren ha slaktet over 50 000 mann i området(!) Slaget var så grusomt at det ble husket i flere århundrer etterpå. Maniakes og Harald tok livet av både nonner og munker, vansiret og begravde barn levende, motstandere ble hengt, halshugget og lemlestet. Apokalypse Nå blir bare barnemat i forhold!

Maniakes skal i følge sagene vært svært sjalu på Haralds bedrifter og forholdet mellom dem skal ha surnet. Bedre ble det ikke da Maniakes fant ut at han gjerne kunne tenke seg å være keiser. Da han nesten hadde seieren innenfor rekkevide ble han hugget ned og istedet for å bli hyllet som keiser i Konstantinopel måtte han ta til takke med at hodet hans ble båret på et spyd! Poor bastard!

Man kan nærmest skrive flere bøker om det som visstnok skal ha skjedd Harald i tiden han tjenestegjorde for keiseren i Bysants, men dette blir det ikke mer plass til å ta opp her. For de mer interesserte vil jeg på det sterkeste anbefale boka til Eskil Engdal: Berserk - Jakten på Norges råeste konge.

For å gjøre en lang historie kort; Harald tjente seg en enorm formue hos keiseren, men måtte til slutt rømme. Da satte han kursen tilbake mot Norge med fullastede skip. Han gjorde en rask stopp i Gardarike og ektet Ellisiv, som forøvrig da ble den første norske dronningen med utenlandsk opprinnelse.
Hjemme i Norge "kjøpte" han næremst halve kongeriket med sine sølv- og gullmynter. Dermed ble han også medregent sammen med Magnus Olavsson, aka Magnus den gode. Men i 1047 døde Magnus og Harald fikk nå all makt i sine hender. Det feiret han ved å grunnlegge Oslo.

Mens Magnus hadde fått tilnavnet den gode og fikk hederlig omtale av utenlandske skribenter som f.eks Adam av Bremen fikk Harald tilnavnet Hardråde fordi han for hardt fram mot bøndene. Harald var neppe en populær regent. Men Harald hadde større ambisjoner. Han kunne gjerne tenke seg å være konge over Danmark også. I årevis slåss han mot Svein Estridsson om Danmark, men i 1064 var begge parter næremst utmattet. Harald anerkjente Svein som Danmarks konge. Men dette betydde bare at Harald skitet fokus på nytt. Nå siklet han på England.

I 1066 dro en dårlig forberedt invasjonsflåte over til England. Og dette skulle bli skjebnesvangert! Den 25. september ble deler av Haralds hær overrasket av Harald Godwinssons (Englands konge) hær ved Stamford Bridge. Brynjene og de beste våpnene hadde de latt bli liggende igjen ved båtene. Nordmennene gav seg ikke uten å stille opp med en blodig kamp. Og midt i striden tok Harald seg tid til å kvede et vers, men det synes han var for dårlig så han kvedet ett til! Til slutt satte en pil i halsen punktum for en av tidenes mest interessante karrier. Harald segnet om kampen var i realiteten over. Haralds lik ble brakt tilbake til Norge og i dag ligger han under asfalten et sted i Trondheim by; Norges ultimate viking ligger under en fartsdump i en avsidesliggendes gate!

Haralds siste kvad:

Ikke vi i kampen
kryper sammen bak skjoldet
av frykt for våpenbraket,
så bød den ordfaste kvinne.

Hun som bar halsband, bad meg
hodet høyt å bære
i kampen der hvor sverdet
og hjerneskallene møtes.

56

I found a job through the newspaper. I was hired by a clothing store but it wasn't in Miami it was in Miami Beach,and I had to take my hangover across the water each morning. The bus ran along a very narrow strip of cement that stood up out of the water with no guard-rail, no nothing; that's all there was to it. The bus driver leaned back and we roared along the narrow cement strip surrounded by water and all the people in the bus, the twenty-five or forty or fifty-two people trusted him, but I never did. Sometimes it was a new driver, and I thought, how do they select these sons of bitches? There's deep water on both sides of us and with one error of judgement he'll kill us all. It was ridiculos. Suppose he had an argument with his wife that morning? Or cancer? Or visions of God? Bad teeth? Anything. He could do it. Dump us all. I knew that if I was driving that I would consider the possibility or desirability of drowning everybody. And sometimes, after just such considerations, possibility turns into reality. For each Joan of Arc there is a Hitler perched at the other end of the teeter-totter. The old story of good and evil. But none of the bus drivers ever dumped us. They were thinking instead of car payments, baseball scores, haircuts, vacations, enemas, family visits. There wasn't a real man in the whole shitload. I always got to work sick but safe. Which demonstrates why Schumann was more relative than Shostakovich...

De "gøye" pavene

Dagens pave, dog tidligere Hitler-jugend, er ikke akkurat den mest gøyale paven som har sitti i Roma. Noen av de tidligere pavene var litt mer...hva skal man si...fargerike? Spesielt et par i middelalderen er verdt å trekke fram. For noen syke jævler!

Det er vanskelig (og lite ønskelig) å skulle se for seg at dagens Nazipave skulle dyrke homosex, dyresex eller ende opp med å selge embetet sitt. Men det ville uansett ikke være noe nytt. Noen av pavene mellom 800 og 1000 var fullt på høyede med Caligula, Nero og de andre "gale" romerne.

La oss begynne litt forsiktig:

John VIII

Mye er usikkert rundt pave John VIII. For eksempel hans/hennes kjønn! I følge en legende måtte paven ta en pust ikke bakken på vei til St.Peter Basilikaen (du trudde vel ikke at den kjerka som står der nå har vært der hele tia...). Ikke noe unormalt med det vel? Nei, egentlig ikke hadde det ikke vært for at paven stoppet for å føde (!)

Andre kilder vil ha det til at paven egentlig var en mann, men med en hobby. Dameklær. Jepp, paven skal ha vært transvestitt. Den første Great Garlic Girl kan du si. Som om det ikke er toppen på kransekaka så skal han ha likt å kle seg ut som dame og ha latt andre menn behandle ham deretter.

Som dere sikkert forstår så kan ikke en slik historie ende lykkelig. Pavens endelik er det heller ikke bare en versjon over. Han skal ha blitt steinet pga av sin fascinasjon for dameklær. Andre kilder sier han ble avsatt og sendt i kloster...nonnekloster (dette støtter kvinneteorien).
I de offiselle kildene står det kun at han ble myrdet av politiske fiender og familiemedelemmer med en hammer (!) i 882 e.c. Ironisk nok har han/hun vært brukt som et symbol for moderne feminister og vår kjære Liv Ullmann skal ha spilt han/henne i en film på 70-tallet.


Stephen VII

Kanskje ikke akkurat den sykeste paven på denne lista, men du skal være ganske i tåka når du tvinger et lik på tiltalebenken. Bokstavelig talt!

I 897 startet en rettsak som er blitt hetende "The Cadaver Synod". Aktoratet var pave Stephen VII og på tiltale benken satt den tidligere paven Formosus, som på dette tidspunktet hadde vært død i 7 måneder (!) Liket av Formosus var kledd opp i paveklær og satt på sin egen stol. Formosus hadde vært en omstridt person og det fantes motstandere og tilhengere av ham. Disse kom til å trette om hvem som hadde rett lenge etter hans død.

Da dommen falt ble Formosus dømt til å ha vært uverdig i å ha innhatt paveembetet og hans regime ble dømt ugyldig. Liket ble avkledd og de tre fingrene Formosus hadde brukt til å gi velsignelser med ble kappet av. Deretter ble liket slengt i Tiber. Men historien stopper ikke der. Liket ble funnet av en munk og nok en gang gravlagt.

Til og med folk flest synes at Stephen med dette hadde bevist hans egen mentale tilstand og han ble avsatt, fengslet og til slutt kvalt. Formosus ble returnert til sin opprinnelige grav.

Sergius III

Som om ikke stakkars Formosus hadde lidd nok! Nok en gang mente en pave han måtte straffes. Liket skal ha blitt nok en gang gravd opp, og denne gangen skal han ha blitt halshugd. Men Sergius ble ikke avsatt fordi han var ganske diskre i saken.

Men det er ikke detta'n godeste Sergegutten er kjent for. Neida, han var den første i det som er blitt kalt det første "pornocracy". Dette innebar at flere følgende paver hadde forhold til den kvinnelige romerske senatoren Theodora og hennes datter Marozia. Grisegutten Sergius skal ha lekt sengeutgaven av twister med både mor og datter. Marozia skal da ha vårt ei lita skreppe på 14 år. Men som de sier; "er det grass på banen, er det lov å spelle!"

I tillegg til å få barn med den unge Marozia ( som senere ble pave John XI) skal han også ha fått avrettet to tidligere kollegaver som satt fengslet. Bortsett fra dette skal han ha vært en kjedelig person...antar jeg.

ANd FoR SomEThiNG CompLETLY DIffeREnT: De skikkelig syke jævlane!

John XII

Du vet du har med å gjøre en litt spesiell person når han er mest kjent for å gjøre pavekirken til et bordell!

Pave John XII ble pave rundt 16 eller 18 år og satt som pave hele sitt voksne liv, som ble noe kort. Han skal ha blitt pave pga av at pappaen var mektig og synes det hadde vært hygglig om sønnen ble pave. At John ikke var helt inne i teologien var jo egentlig ikke et problem selv om noen kanskje hevet et øyebryn da paven ved flere anledninger skal ha skålet til ære for Satan. Ja ja, det var jo tross alt en 50-50 situasjon.

John var veldig glad i å jakte med sine mannlige venner. Sine kvinnelige venner likte han å hompe. Vel...det gjaldt forsåvidt hans mannlige jaktkamerater også. Han likte rett å slett å knulle alt som hadde puls i Roma! Når vi sier "alt" så innebar det også hans egen niese, hans egen søster og hans egen mor (!)
Han skal ha holdt ville orgier i det som i dag er kjent som sakrale kirkebygg. Til og med St.Peter skal ha sett litt action, siden John skal ha hatt sex på grava hans. Av litt mer personlige facts kan vi avsløre at John foretrakk enker og jomfruer:)

Som dere sikkert forstår så var ikke denne paven akkurat noe taktisk geni heller. Mye av det som kom inn fra pilgrimers lommer skal han ha gamblet bort og da han presterte å backstabbe den tysk romerske keiseren Otto, som han egentlig var buddy med, gikk det mot slutten.
Otto fikk ham avsatt, men det var ikke slutt. John skal på nærmest mirakuløst vis (ikke akkurat så rart siden vi snakker om en pave) ha gjort comeback i 964.

Gleden varte i 3 måneder. Da døde John under mystiske omstendigheter. De alle historiske rapporter derimot er enige i er at han døde mellom beina på en gift kvinne! Ahh John! You dirty Bastard!


Benedict IX

Finnes det en pave som kan toppe John XII? JA!

Tenk deg situasjonen. Din sønn blir 12 år. Hva gir du i presang? Hva med paveembetet? Det tenkte i hvertfall den tysk romerske keiseren Alberic i 1032 da han gav pavestolen til sin sønn. Pave som 12-åring kan jo gjøre litt av hvert med hvem som helst.

Etertiden har anklaget Bendecit IX for et par småting. Han arrangerte orgier (ikke akkurat noe nytt), han ble anklaget for sodomi og homosex (ikke nytt det heller) og han ble anklaget for bestialitet...nei, ikke å være slem, men å ha SEX MED DYR! (Se den var ny). Nå skal det sies at han ble løftet frem av sine foregående kolleger med å sverte pavedømmets rykte, men i denne perioden nådde det hele et lavmål.

St.Peter Damien (nei ikke han med nøklane, men en viktig munk og taler i Benedicts samtid) sa at Benedict "feasted on immorality" og at han var "a demon from hell in the disguise of a priset". Sjarmerende!

Men det som skiller Benedict IX fra de andre umoralske pavene er at han tok umoral til enda nyere høyder. De andre paven var noen kåte griser de også, men de SOLGTE DA IKKE EMBETET! Etter å ha kommet gjennom en turbulent tid og blitt avsatt kom han tilbake, men så etter kun et år gikk han lei. Han hadde funnet seg et tjej som han ville gifte seg med. Da kom han på den gode ideen at for å finansiere ekteskapet skulle han selge paveembetet (!)

Kjøperen var hans gudfar, Erkebiskopen John Gratian (pave Gregory VI)og prisen tømte kirkens skattekiste. Det ble uroligheter og Sylvester III som tidligere hadde klart å kaste Benedict yppet seg. Midt oppi alt dette slo dama til Benedict opp! Dermed gikk Benedict tilbake på kjøpet (uten å gi noe gull tilbake). Nå begynte folk å dele seg inn i franksjoner som støttet ulike pavekandidater. Til slutt ble Henry III, den tysk romerske keiseren, bedt om å rydde opp.

I 1046 invaderte han Italia og innkalte til et konsil for å ordne opp. Sylvester prøvde å kjempe for å beholde tittelen, det endte i fengsel. Gregory innså han hadde tatt vann over hodet og gav opp kravet sitt. Benedict møtte ikke en gang opp og ble avsatt og dømt for sine umoralske handlinger. Henry satte inn en tysker, Clement II, på pavestolen og dro igjen.

Men Benedict hadde ikke gitt opp. Clement døde under mystiske omstendigheter etter bare 11 måneder i førersetet. Benedict var mistenkt, men benyttet situasjonen til nok en gang å tiltre pavestolen. Da fikk Henry nok og til slutt fikk han innsatt Leo IX. Det betydde den endelig slutten på Benedicts håp om igjen å bli pave.

Men hvordan endte denne orgiearrangerende-sodomerende-dyreknullende gærningen sine dager? Hvem vet! Hans endelik er uklart. Noen rapporter sier han døde raskt etter at Leo IX kom til makten, enten i 1055 eller 1056. En annen kilde sier han døde rundt 1065 i klosteret i Grottaferrata. En siste kilde sier han levde helt til 1085.


Jaja, dette skulle jo få de som mener at den katolske kirken i dag er noen idioter fordi den er imot prevensjonsmidler til å tenke seg om en gang til. Eller til å tenke seg om neste gang de ser dagens Bendedict XVI klappe en liten gutt på hode...eller klappe en hund!