utdrag fra:
Georg Johannesen - Om den norske tenkemåten


1954


Vi går ikke i fakkeltog for Albert Schweitzer

Albert Schweitzer er en fin og edel mann. En av de bedre. Fakkeltog er morsomt. Vi har intet i mot fakkeltog. Når vi, undertegnede studenterved Oslo Universitet, likevel ikke kan hylle Albert Schweitzer som fredsprisvinner, begrunner vi det slik:
Vi har i dag nok ressurser til å løfte Afrika og Asias folk opp til et menneskeverdig liv. Dette kan gjøres. Dette blir ikke gjort.
Vi har i dag nok ressurser til å utrydde oss alle. Dette kan gjøres. Dette må ikke bli gjort.
Schweitzers helhjertede innsats i Afrika har ingen relevans. Den berører overhodet ikke spørsmålet om fred eller krig. Derfor er den kun rosverdig på samme måte som vi roser en sliten distrikslege eller en strevsom mor.
Fakkeltog for fredsprisvinneren Albert Schweitzer tilslører altså de problemer som må løses for å skape en varig fred. Han er en hodepute for vår samvittighet og lar seg bruke tildet. Derfor kan vi ikke hylle ham uten å hylle vår feighet.


(Underskriftskampanje, høsten 1954 i forbindelse med Albert Schweitzers Nobelpris. Underskriftskampanjen samlet i alt sju - 7 -underskrifter!)