En heldig danske

I mange kilder framheves Bergen som en svært voldelig by på 1500-tallet. Særlig får man dette inntrykket gjennom å lese Absalon Pedersson Beyers dagbok for årene 1552-1572. I denne boken gav Beyer en skildring av alt som skjedde i byen fra pest, drap, voldtekt til hyggeligere ting som bryllup og festligheter. En annen kilde til dagliglivet i Norges eneste storby på 1500-tallet er justisprotokollen til lagmann Paul Heljesøn for årene 1592-1594. Dette er den eldste protokollen i sitt slag i Norge og her finner vi flere saker som handler om f.eks trolldom og hekseri, men midt i all elendigheten finner vi en "gladsak"...iallefall for dansken Søren Lauritsøn Felde.

Det hele begynte da to fattige kvinner fra Voss kom til Bergen for å tigge. Her ble de møtt av Søren Lauritsøn Felde. Han lokket dem inn i huset sitt midt på natten og så begynte marerittet. Først mishandlet og voldtok Søren den ene av kvinnene, men den andre gav seg ikke uten kamp. Etter et hardt basketak klarte hun så vidt å unngå den samme skjebnen.

Søren ble raskt arrestert og retten var overbevist om hans skyld. Selv om det ikke var noen vitner til hendelsen, noe loven krevde, fant retten ham raskt skyldig og dømte fra ham gods og liv. Den dødsdømte fikk derimot lov til å anke saken sin inn for lensherren på Bergenhus. Lensherren viste seg å være på reise, men for Søren ble det flaks i uflaks.

På Bergenhus satt lensherrens kone. Hun syntes dommen var vel streng og omgjorde dødsdommen, men på en betingelse; Søren måtte forplikte seg til å forlate landet. Valget mellom å gi bøddelen noe å gjøre og det å forlate Bergen ble relativt lett. Den 25.mai 1593 skrev Søren Lauritsøn Felde under på at han skulle reise bort for å kunne forbedre seg andre steder, og at han aldri skulle sette sin fot i hverken Bergen eller Norge igjen. Ble han tatt ville dødsdommen umiddelbart fullbyrdes. Man må kunne si at dette var en heldig danske!



kilde; "Statsarkivet i Bergen - Dokumentene forteller" i Riksarkivaren skriftserie 16.