Eders Galle

For folkeopplysning og bedrevitenskap. Dog Kun til utvortes bruk

fredag, februar 22, 2008


Hvorfor betyr Kosovo så mye for serberne?

Serberne kjemper nærmest med nebb og klør mot at Kosovo skal bli selvstendig og nå er det en ganske spent situasjon der nede, men hvorfor gjør de det? For å finne svaret på det må vi reise 619 år tilbake i tid!

Foranledningen
Rundt 1300 var den tidligere stormakten Bysants nærmest en skygge av seg selv. Mye av dette skyldes det 4.korstoget, som jeg har skrevet om tidligere, og det kaoset som fulgte i dets kjølvann. I øst var det derimot en ny stormakt i emning, nemlig det ottomanske imperiet. Osman I ekspanderte sitt rike og ambisjonene lå vestover og i perioden etter hans død ekspanderte riket i det østlige Middelhavet og inn i balkan. I 1386 ble derimot ottomanernes framrykk imidlertid stoppet. I slaget ved Pločnik klarte en koalisjon av bosniske, serbiske og bulgarske tropper å slå ottomanerne. Men snart var ottomanerne tilbake.

på våren 1389 samlet Murad I igjen sine tropper. Blant sultanens tropper var også sultanens elitetropp, janitsjarene. Janistjarene var ironisk nok kristne gutter som kjempet for islam, rettere sagt de var født kristne og deretter ble de bortført som en del av en "blodskatt" og trent opp til å slåss for sultanen. I fredstid var janitsjarene sultanens livvakter eller betrodde menn i administrasjonen, men i krig var de legendariske. De utviste stor disiplin, var de mest pålitelige og kjempet alltid i første rekke.

På den andre siden sto Lazar Hrebeljanovic, prins av Serbia. Den serbiske hæren hadde nærmest blitt tilintetgjort i trefninger med ottomanerne 18 år tidligere i slaget ved Marica og den siste kongen i Nemanjic-slekten var død. I maktvakumet som oppsto var Lazar nærmest den eneste serbiske herskeren som ikke var en av ottomanernes vasaller. I 1387 begynte han å bygge opp en hær som kunne sette en stopper for ottomanernes maktambisjoner. Allerede før slaget satte i gang var ikke akkurat størrelsesforholdet i Lazars' favør. Tallene varier, men Lazars' menn på mellom 12 og 30 000 ble møtt av mellom 27 og 40 000 ottomanere, deriblant også flere andre serberiske aristokrater.

Slaget ved Kosovo
Den 15. juni møttes de to armeene på Kosovo-sletten. Slaget ble innledet med at ottomanske bueskyttere fyrte løs på det serbiske kavaleriet. Det tunge, serbiske kavaleriet svarte med å danne en V-formasjon og pløyde seg inn i tyrkernes venstre flanke, men kom seg ikke å sette sentrum og høyre flanken ut av spill. Selv om serberne nå hadde gjort stor skade på venstre tyrkernes venstre flanke ble nå deres tunge utrustning en ulempe. Ottomanerne satte nemlig inn et motangrep med lett kavaleri og infaneri. Serberne ble presset tilbake og utover dagen strammet tyrkerne grepet ytterligere. Motangrepet skulle vise seg å bli det avgjørende vendepunktet.

Men Murad fikk ikke nyte fruktene av sin seier. I følge tyrkiske kilder skal sultanen ha blitt drept av den serbiske ridderen Milos Obilic som lattet som han var død og angrep sultaten da denne inspiserte slagmarken etter slaget. I følge serbiske kilder skal derimot ridderen ha latet som han ville dessertere for deretter å heroisk drepe sultanen i det han skulle knele foran ham. Uansett så vant ottomanerne en klar seier og på slagmarken lå både Lazar og store deler av den serbiske adelen.

Prolog
Men hva har dette med dagens situasjon å gjøre? Vel, tapet ble på mange måter selve symbolet på serbisk nasjonalisme og hunger etter selvstendighet. Slaget har også senere påvirket den religiøse konflikten som har preget og som stadig preger regionen. Den serbiske hæren besto nemlig av en koalisjon av kristne europeiske makter og nettopp det at ottomanerne representerte islam fikk stor betydning og er også mye av grunnen til den fiendligheten serberne i dag viser mot de muslimske kosovoalbanerne. På mange måter kan man trekke en parallell til hva Stiklestad har hatt som religiøs betydning for oss her hjemme. Selv om kong Olav falt på Stiklestad og tapte har han likevel blitt stående som Norges evige konge og har fått æren av å kristne landet. Så er det kanskje egentlig ikke så vanskelig å skjønne hvorfor Kosovo er et sårt tema for serberne?

0 Kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden