Det ultimate offer

Når man hører ordet "menneskeoffer" faller tankene som regel på atztekerne og deres blodige ritualer hvor hjertet ble skåret ut av levende mennesker, men vi behøver ikke reise langt tilbake i tid eller sted for å finne menneskeoffer i vestlig religion. Og tro heller ikke at menneskeofringens tidsalder er forbi!

Fortidens religioner
Verken grekerne eller romerne praktiserte menneskeofring i større omfang. Det finnes riktignok noen unntak. Ut i fra den greske mytologien peker bevis mot at grekerne i sin fjerne fortid kjente til menneskeoffring. Et eksempel finner vi i Illiaden hvor Achilles slakter 12 trojanske ungdommer til ære for sin døde venn Patrokols, men dette gjøres ikke ut i fra et bestemt ritual og det kommer heller ikke fram at dette gjøres for at den avdøde skal tjene på handlingen. Mer virker Achilles' handling å være et utslag av sorg. Likevel har man funnet arkeologiske bevis på Kreta som kan støtte opp om at grekerne i en fjern fortid faktisk praktiserte menneskeofring, men ellers er det ingen greske funn eller kilder som kan støtte opp om at dette var særlig utvidet i den greske verden.


Romerne var ikke ukjente med konseptet om menneskeoffer. Praksisen av det skjedde dog sporadisk og ofte i sammenheng med større kriser. Det skal ha skjedd en form for offentlig menneskeofring ved at et par gallere og et par grekere ble begravd levende i Forum Boarium. Dette skjedde som sagt i krisetider og man valgte parene blant Romas fiender for å blidgjøre gudene i underverdenen og skape et bånd mellom de dødelige og de udødelige. Denne formen for offer skal ha skjedd i 228 b.c.e og kan ses i sammenheng med den første puniske krigen. Andre gangen det skjedde kan det klart settes i sammenheng med at fare truet selve byen Roma. I 216 b.c.e knuste nemlig Hannibal romerne ved Cannae og begynte sin marsj mot Roma. Men dette er stort sett de eneste gangene romerne praktiserte menneskeofring. Riktignok finnes det eksempler der prestinner ble levende begravd, men dette var ikke som offer, men som straff for å f.eks ha brutt løftet om å leve i sølibat. Romerne drev heller ikke med ofring av kristne når de ble sendt til løvene i Colosseum, dette var også en straff som en følge av at de kristne nektet å ofre til keiserenkulten.

Hva så med vår egen arv?
I de nordiske områdene var menneskeofring sannsynligvis mer utbredt enn blant romerne. Dette gjelder forsåvidt også i de andre germanske områdene. Adam av Bremen skildrer blant annet menneskeofring ved den offentlige kulten i Uppsala. Adam forteller hvordan man hvert niende år samles for en nidagers feiring hvor man feirer med festmåltider og hver dag ofrer ni levende vesner av hankjønn, der i blant mennesker, og at blodet deres brukes til å forsone gudene. De dødes kropper ble hengt opp i en lund tett ved tempelet. Adams beretning har vært omdiskutert og det må tas med i sammenhengen at Adam var kristen og at dette skjedde i en brytningstid hvor man gjerne ville framstille hedendommen så ille som mulig. Det finnes også andre kilder som beskriver nordboernes menneskeoffer. Tidlig på 900-tallet var araberen Ibn Fadlan vitne til en høvdingbegravelse i Russland. Her forteller han om hvordan en slavekvinne ble rituelt drept for å følge sin herre i døden. Spørsmålet blir da om dette skal tolkes som et menneskeoffer eller at høvdingen fikk med en verdifull gjenstand i graven?

Men i vikingtiden ser det generelt ut til at menneskeoffer var sjeldene. Går man derimot tilbake til jernalderen finner vi at menneskeofring derimot var mer utbredt og ikke så uvanlig i Norden. De kanskje beste bevisene for dette er de såkalte moselikene som støtt og stadig dukker opp i særlig Danmark. Disse likene bærer ofte preg av å ha blitt rituelt drept. Vanligvis finner man et tau rundt likets hals og merker etter et slag i bakhodet. Men spørsmålet vi aldri vil få svar på er om disse ble ofret til en gudom eller gudinne eller om de var kriminelle som fikk sin straff? I Snorres Ynglingesaga får vi også høre om svearne som blotet sin konge Domalde for å få slutt på hungersnøden også i andre mytologiske fortellinger finnes det elementer som peker mot menneskeofring. Sleveste Odin hengte seg i et tre for å få innsikt og kunnskap. Men alt i alt må man kunne si at menneskeofring bare var noe som i vikingtiden skjedde i forbindelse med krig og krisesituasjoner og at menneskeoffer neppe var en del av den vanlige offentlige kulten.

Jesus - et menneskeoffer?
I kritendommen, jødedommen og islam finner vi alle eksempler som kan tolkes i retning av menneskeoffer. Et felles eksempel for dem alle finner vi i det gamle testamentet hvor Abraham oppfordres av Gud til å ofre sin sønn Isak. Alt gjøres klart for det som best kan beskrives som et rituelt drap. Abraham får beskjed av Gud om at han skal ofre Isak, sin eneste sønn, som et brannoffer. Abraham bygger et alter og Isak selv samler inn ved til bålet. Naturlig nok lurer Isak på hvor offerlammet er, men Abraham sier at "Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min." Ikke akkurat en kandidat til "årets far"-prisen. Videre binder Abraham sønnen sin og legger ham oppå et alter han har bygd i det han hever kniven for å drepe Isak griper en engel inn og stopper Abraham og istedet kommer en vær ned fra himmelen og tar Isaks plass. Nettopp ved å vise denne offerviljen innleder Abraham sin pakt med Gud. Dette kan også tolkes som at også jødene hadde en periode hvor de ofret mennesker, slikt som nevnt i gresk religion, og at denne historien oppsto for å forklare overgangen til dyreofring. Andre eksempler finnes også, men jeg velger kun her å refere til historien om Jephthahs datter (se; Wikipedia).

Det klart beste eksempelet på menneskeoffer i kristendommen er selvsagt Jesus. Gud velger å ofre sin eneste sønn selv om han klart kan avverge det, slik han gjorde for Abraham. Jesus blir kalt for "offerlammet" som soner våre synder. Dette med offerlam er interessant. I både jødedommen og i de andre Middelhavsområdene (der i blant grekerne og romerne) var det vanlig å ofre lam eller andre husdyr. Blodet var det viktige og ble samlet opp og sprøytet på guddommen. Det samme finner vi i Jeus lidelseshistorie hvor det framheves av han stikkes med et spyd for å konstatere at han er død og at blod og vann renner ut av dette såret. Det kanskje viktigste eksempelet ved at man kan tolke Jeusu død som et menneskeoffer er hvordan dette minnes i kristendommen, nemlig gjennom nattverdenen. I gresk ortodoks og romersk katolsk kristendom legges det vekt på at brødet og vinen transformeres ved ritet og faktisk blir Jesu blod og legeme. Dette synes jeg taler godt for at man kan se på Jeus død som et faktisk menneskeoffer. Dermed er det ironiske at vi i dagens "siviliserte" tidsalder gjentar dette offeret ved hver nattverd (ja, ikke protestantene da selvfølgelig).

Menneskeofringen av Jesus regnes som nøkkelen til at vi (ja, ikke oss ateister da, vi skal til helvete) kommer inn i himmelen. Ved dette menneskeofferet påtok Jesus seg ifølge kristendommen nemlig alle våre synder og kort fortalt "fornyet" kontrakten med Gud. Men man kan lure litt. Hvorfor grep ikke Gud inn og stoppet ofringen av Jesus slik han gjorde med Abraham? Krevdes det faktisk et menneskeoffer for å blidgjøre Gud? Spørsmål er fristende å svare ja på og dermed sitter vi igjen med en kynisk Gud, som ikke bare manipulerer og leker med menneskene (se alle de andre snasene historiene i GT), men er faktisk også en guddom som krever blodoffer, men det velger jeg selvfølgelig ikke å gjøre.

For en bedre forståelse enn det jeg klarer å gi anbefaler jeg disse kildene:

R. Garland - Religion and the greeks
J. Scheid - An introduction to Roamn religion
G. Steinsland - Norrøn religion - Myter, riter, samfunn
www.wikipedia.com (obs! Her må informasjonen tas med en lype salt)
www.bibelen. no (obs! Gjelder strengt tatt her også!)