Dritt!

...eller hvordan kloakksystem bidro til vår moderne sivilisasjon

Hva la egentlig grunnlaget for vår moderne sivilisasjon? Du tenker kanskje først og fremst på elementer som overgangen fra jeger og sanker-samfunn til jordbrukssamfunn, utviklingen av skriftspråk, nasjonalstater og gud vet hva. Et viktig punkt var at mennesker kom sammen i bysamfunn og at samfunnet ble urbanisert. De første kjente bydannelsene i større omfang fant sted i Mesopotamia (dagens Irak) med bystater som Ur og Uruk i århundrene omkring 4000 f.Kr. Fra Midtøsten spredde bydannelsen seg til Middelhavet hvor vi finner verdens kanskje mest kjente og historisk sett mektigste by, nemlig Roma. Men der mennesker er samlet i større konsentrasjoner oppstår det bokstavelig talt mye dritt, og dersom ikke den blir fjernet oppstår epedemier. Så banalt sagt er et velfungerende kloakksystem et krav for vår moderne sivilisajons eksistens.


Cloaca Maxima og gudinnen Cloacina
Ikke uventet finner vi et av verdens første større kloakksystem i Roma. "Cloaca Maxima", som betyr "den store kloakken", ble ifølge tradisjonen påstartet allerede rundt omkring 600 f.Kr under Romas femte konge Tarquinius Priscus d.e som regjerte i Roma mellom 616 og 578f.Kr. Han skal ha vært en ganske energisk hersker og er i tillegg til Cloaca Maxima også kjent for å ha bygget andre kjente og svært viktige romerske byggverk som f.eks Circus Maximus, Forum Romanum og Jupitertempelet på Capitol. Dette var flere år før den romerske republikken oppsto og Roma var ennå ikke det verdenssentrum det ble senere, men alle disse byggverkene har hatt stor betydning for at Roma ble den dominerende latinske makten.

I denne perioden av Romas historie var det nabofolket etruskerne som hadde størst innflytelse i Italia,og dermed ble store deler av Cloaca Maxima også konstruert av etruskiske ingeniører, mens det var den fattige befolkningen i byen som mer eller mindre ble tvunget til å mure den opp. Opprinnelig var det nok en åpen kloakk, men gradevis ble den murt igjen i takt med at byen vokste og det ble plassmangel. Opp gjennom historien ble kloakken flere ganger restaurert og selv etter at Roma forfalt besto deler av den store kloakken og faktisk er den også i bruk den dag i dag!

Hvor viktig kloakksystemet har vært og hva det betydde for romerne finner vi for eksempel utløp i at de faktisk hadde en egen gudinne tilegent Cloaca Maxima! Hun het Cloacina og var opprinnelig en guddom i etruskisk mytologi. I tillegg til å være "sjefen" over kloakken hadde hun også ansvaret for å passe på samleiet innad i ekteskapet. Senere ble hun, kanskje dessverre nok, mer og mer inkorporert i den større og mer kjente gudinnen Venus.

"Pecunia non olet"
Hygiene var for romerne ikke bare det at dritten og pisset ble fjernet det hadde også sosiale og økonomisk betydning. Romerne var ikke de første med et avansert toalettsystem. Allerede omkring 2500 år før Jesus sprat ut av "jomfru" Maria hadde Harappan-folket i Indusdalen (dagens Pakistan og nordlige India) primitive vannklosett i husene sine som var koblet sammen i et kloakksystem. Senere var også den minosike kulturen på Kreta, faroene i Egypt og de persiske herskene inne på tanken. Men særlig kjent er igjen romerne for sine toalett.

De romerske toalettene var offentlige toalett knyttet til de offentlige badene. Det var lite privatliv på dass for den gjengse romer altså. Men de offentlige badene var viktige sosiale møtesteder, ikke bare for den vanlige borgeren, men også eliten kunne møttes i badene...eller på dass. De aller rikste i samfunnet hadde naturlig nok private badeanlegg og dermd også private toalett, men man måtte nesten være keiseren for å kunne trøkke ut en kabel i fred og ro, og neppe i fred og ro da heller.

Men menneskelig avføring er ikke bare noe som havner i kloakken. Det er også big business! utenfor flere forretninger i Roma kunne man finne store kar hvor folk kunne gjøre eieren en tjeneste ved å urinere i dem. Du tenker sikkert påurin som et avfallsprodukt du ikke vil ha noe med å gjøre, men i antikken kunne urin brukes til så mangt. Blant annet ble det brukt i garving av skinn og lær og de i de offentlige vaskeriene var urin viktig for å få togaene renne og også hvite. Grunnen til at urin var av interesse for vaskeriene er at det inneholder ammoniak.

Men nå ble også urin viktig rent økonomisk og da følte til slutt keiser Nero at det var på tide å få litt av inntektene, dermed innførte han en skatt på urin. Riktignok var det en diskontinuitet i innkreving av denne skatten, men under keiser Vespasian ble den gjeninnført. Det å legge avgift på de offentlige pissoarene førte til at Vespasians sønn, den senere keiser Titus, klaget over at hans far kunne gjøre noe slikt. Da skal Vespasian ifølge tradisjonen ha svart sin sønn;"Pecunia non olet." Og for dere to som ikke kan latin så blir det på norsk "penger lukter ikke".

Etter romerne; forfall og Den industrielle revolusjon
Som kjent så eksisterer ikke lenger det romeske riket. Det forfalt gradevis på 300-og 400-tallet før det ble delt i en østlig og en vestlig del i 395 e.Kr. Mens den østlige delen ble kjent som det bysantinske riket og eksisterte i godt og vel i 1000 år til (faktisk helt fram til 1453!), gikk det vestlige riket, med Roma som hovedsenter, snart i oppløsning og med avsettelsen av Romulus Augustus i 476 var det slutt. Perioden som nå fulgte førte til deurbanisering og forfall for byene. Mange gikk faktisk helt til grunne.

Selv om urbaniseringen tok seg opp igjen senere på 1000-tallet (det er f.eks først da at det begynner å oppstå noe som kan kalles for byer i Norge) fikk den igjen en knekk med pestepedemiene fra 1340-årene og framover. Det er først med Den industrielle revolusjonen fra omkring 1750-årene at folk igjen strømmer til byene og da som aldri før. Slik er det jo også den dag i dag. Men kloakksystemene rundt om i byene hadde etter romerne fått seg en real knekk. Byene stinket og sykdommer som f.eks kolera spredde seg lett.

London som var en av de største og viktigste byene i denne perioden var et skrekkens eksempel. Kloakken var mer eller mindre åpen og rant ut i Themsen. Forslag om modernisering ble lagt fram allerede i 1856, men ble lagt på hylla på grunn av for lite midler. De var først med The Great Stink i 1858 at man fant ut at noe måtte gjøres. Mye av problemet var at vannklosettet hadde blitt lansert. Det økte vannvolumet førte ofte til oversvømmelser som det eksisterende kloakksystemet ikke klarte å taseg av. Sommeren 1858 var usedvanlig varm og blandet sammen med oversvømmelse av kloakken førte det til en forferdelig stank. Faktisk var det så ille at det påvirket arbeidet i House of Commons (Underhuset).

Mannen som sto for utformingen av det nye kloakknettverket i London var Joseph Bazalgette og i løpet av de neste seks årene kom det nye kloakksystemet mer eller mindre på plass og episoder som The Great Stink ble et vagt minne. Den nye kloakken var et intrikat system av mursteinskanaler og pumpeanlegg, men selv om det offisielt ble åpnet i 1865 av prinsen av Wales tok det enda ti år til før det varkomplett. For sin innsats ble Bazalgette slått til ridder i 1875. Godt jobba!

Her velger jeg å avslutte skitpraten, det finnes sikkert mye mer og si om emnet, men nok får være nok. Jeg håper uansett at du vil tenke litt mer på hvor viktig det faktisk er at avføringen din faktisk forsvinner når du har gjort ditt og at det faktisk legger mye av grunnlaget for vår moderne sivilisasjon.