Slaget ved Passchendaele

Alt var stille og rolig i den lille og ukjente byen Passchendaele. Rundt den herjet første verdenskrig. Byen lå bare 10 kilometer fra fronten i Belgia, men forløpig hadde ikke krigens grusomheter nådd den søvnige lille landsbyen. Det varte fram til Douglas Haig la sin slagplan. I juli 1917 begynte opptakten til helvete på jord!

Bakgrunn

Douglas Haig var øverstkommanderende feltmarskalk for de britiske styrkene. Han var av den oppfatning at hele krigen kunne vinnes gjennom et hurtig angrep inn i Belgia. Planen hans var at frontlinjen hurtig skulle rykkes 5o kilometer fram og dermed ta de tyske ubåtbasene i Oostende og Zeebrugge. Dette skulle skape en korridor på et avgjørende sted av fronten og samtidig avlaste den franske hæren. Det var nemelig en del bekymringer rundt den franske hærens moral. Man fryktet at det når som helt kunne bryte ut mytteri og at det var en fare for at hele hæren ville kollapse. det måtte for enhver pris ikke skje.

Optakten til det som skulle komme ble innledet i slutten av juli da over 3000 allierte kanoner hamret løs på de tyske stillingene i Passchendaele i fire hele døgn. Men dette hadde gjort liten skade på de dype og godt bygde tyske stillingene. I tillegg hadde tyskerne skjønt at dette massive bombartementet varslet om at en storoffensiv var i emning og hadde som en følge av det forsterket området med ytterligere tropper.

31. juli - slaget er i gang

På denne datoen innledet de britiske styrkene et angrep for å sikre Pilckem åsen. De tyske forsvarslinjene besto av tre linjer hvorav den første var tynt bemannet. Når de allierte dermed rykket raskt forbi den første forsvarslinjen ble resultatet at de havnet i en dødelig kryssild da tyskerne angrep dem bakfra. I tillegg til den harde tyske motstanden ble situasjonen ytterligere forverret da et kraftig regnevær satte inn. Slagmarken ble med dette et gjørmehelvete hvor soldater regelrett druknet i de store vanndammene og forsvant. I tillegg skapte dette et ideelt miljø for sykdommer og soppinfeksjoner av soldatenes føtter.

For kun et par kilometer ble resultatet at 32 000 allierte soldater enten var døde, skadet eller savnet. Men dette skulle bare bli opptakten på de enorme mengdene med lik som oppsto for hver meter gjørme som ble erobret.

"Bite and hold"

Slagmarken ble raskt forandret til ett enormet gjørmehull. Veiene ble ubrukelige og kanoner og annet militært matriell sank ned eller ble sittende fast i gjørmen. På grunn av denne situasjonen havnet det alliertes artilleri i bakevjen og kunne ikke gi de angripende soldatene den livsviktge sperreilden de trenkte når de rykket frem. Resultatet ble at for tyskerne utlpte dette seg nærmest som "andejakt". De allierte soldatene var enkle mål å rive ned for de tyske maskingeværstillingene.

Etter at været i August satte en stopper for en rask offensiv endret general Haig taktikk til "bite and hold". Dette innebar at man skulle gjøre mindre erobringer som ville være lettere å forsvare ved motoffensiver. Gjennom hele september utviklet man denne meningsløse slakten for noen skarve meter med land.

Det første slaget om Passchendaele

Den 12. oktober begynte et massivt allierte framrykk i et forsøk på å vinne mer land. Massivt regnvær gjorde framrykningen vanskelig og gjørmen hindret artilleriet i å gi støtteild. De allierte soldatene var utmattet og moralen var synkende. Mot de godt forberedt tyske soldatene i godt utstyrte skyttergraver var resultatet nærmest gitt på forhånd. Man vant et minimalt stykke land og 13 000 soldater ble liggende igjen på slagmarken.

Til nå var omtrent 100 000 allierte soldater døde og man hadde vunnet lite mark og heller ikke gjort noen strategiske gjennombrud.

Det andre slaget om Passchendaele

General Arthur Currie ble nå beordret til å føre sitt kanadiske korps inn for å ta Passchendale, både åsen og byen. Mot store protester fra Currie. Han mente at mellom 16-20 000 kanadiske soldater ville dø som følge av et slikt oppdrag. Hans protester var forgjeves. kanadierne kom i midten av oktober i posisjon og 26.oktober begynte det andre salget om Passchendaele.

20 000 mann fra det tredje og fjerde kompani i det kanadiske korpset stormet frem oppover åsen, men da de kom fram til de tyske forsvarslinjene fant de dem forlatt. Tyskerne hadde trukket seg tilbake og hadde finstilt sitt artilleri inn på sine tidligere stillinger. Kanadierne hadde gått rett inn i en felle. Etterhvert kom først og andre kompani og forsterket stillingene. 12 000 hadde mått bøte med livet kun for et par hundre meter erobret land.

30.oktober begynte enda en offensiv denne gangen mot selve byen. Forsterket med to britiske divisjoner rykket de allierte soldatene fram og til tross for regnevær erobret man byen. De neste dagene holdt den kanadisk-britiske styrken stand mot tysk granatild og gjenntatte motangrep. Da man til slutt fikk forsterkninger var 4/5-deler av to kanadiske divisjoner utryddet.

Etter enda et par mindre offensiver var Passchendael nå under alliert kontroll.

Epilog

De tyske tapene etter trefningene ved Passchendaele beløp seg til nærmere 250 000 døde, mens de alliertes tap var rundt 300 000 døde. Av disse ble 90 000 allierte soldater aldri identifisert og 42 000 ble aldri funnet. Luftfotografier fra slagmarken viste 1 million granathull per 2.56 kvadratkilometer(!). Da Lt. Gen. Sir Launcelot Kiggell fikk se slagmarken utbrøt han; "Good God! Did we really send our men throug that!"

Ironien i det hele er at da tyskerne i 1918 gikk til et massivt angrep i mars og april gjenerobret de hele Passchendaele-området og avanserte ytterliger noen kilometer. Dette betydde at for hver meter med jord som hadde tatt 450 000 falne og 5 måneder å ta, ble tapt til tyskerne i underkant av tre dager. Dette viser noe av meningsløsheten i det hele.