All Women Are Bad

Ikke akkurat noen overraskelse i den overskriften. At damer generelt er dårlig for helsa er noe menn har visst siden tidenes morgen. Ei skrepe som var virkelig dårlig for romerske soldaters helse var Boudica. Boudica var en britisk krigerdronning og leder for en stamme kalt "iceni". Rundt år 60/61 c.e. var hun leder for et britisk opprør som nesten tok knekken på den romerske dominansen på de britiske øyer.


Seutonius' menn er trengt oppi et hjørne. De skuer utover den uendelig elva av mennesker som renner over horisonten. Titusenvis. Nei, hundretusenvis av ville, barbariske krigere. Malt i ansiktene med blå krigsmaling, med lange sverd og stripete klær. Noen går til og med i bar overkropp. Det er ingen mulighet for retrett lenger. Setuonius vet at hans menn og han nå må kjempe eller dø. Han muntrer dem opp;"Se på dem! Kun ville barbarer." Han vet at romerne også har noen fordeler. De har selv valgt slagfelstet. Bak dem er det kun skog, så britene kan ikke fall dem i ryggen. Foran dem er skogen slik at britene ikke kan flanke dem. De kan kun komme rett mot dem. Så lenge hans menn holder rekkene har de en sjanse. Så ser Seutonius en vogn foran den britiske hæren. Der er hun. Boudica. Tornen i siden. Dette forbannede kvinnemennesket som har stelt i stand så mye ødeleggelse. Boudica kjører langs rekkene til sin enorme arme og egger dem. Skriker ut at de må utslette det romerske åk en gang for alle. Så plutselig bryter helvete løs. 100 000, kanskje så mange som 230 000 britiske villmenn stormer mot de knapt 10 000 romerne.

Opprørets flamme tennes
Tidligere på året hadde Seutonius ledet en kampanje i nordlige deler av Wales. Mot en øy kalt Mona. På denne holdt britiske rebeller og druider til. Imens begynte iceniene å konspirere. De fikk med seg naboene sine, Trinovantes, og tilå lede dem ble Boudica valgt. Boudica var av kongelig ætt og hadde vært gift med icenienes konge, Prasutagus. Prasutagus hadde vært en alliert til romerne. Som takk hadde han fått beholde sitt kongedømme og han håpet at hans kone ville arve riket. Men da han døde ble riket hans konfiskert av romerne. Adelen ble behandlet som slaver og i følge historikeren Tacitus ble Boudica pisket og hennes to døtre voldtatt. Boudica var demred blitt en bitter kvinne på jakt etter å ødelegge alt romersk.

Opprørene angrept først Trinovantenes tidligere hovedstad og nå en romersk koloni, Camulodunum (dagens Colchester). Innbyggerne var stort sett romerske veteraner som hadde slått seg ned der og nå behandlet lokalbefolkning på en svært dårlig måte. I tillegg hjalp det ikke at det i byen var reist et tempel til den forrige keiseren Claudius, som ble et symbol for britenes hat. Byen var et lett bytte og kun beskyttet av to hundre soldater. Boudicas arme la byen i aske. De siste forsvarerne holdt visstnok ut i to dager inne i tempelet før de også møtte sin skjebne. Da nyheten om beleringen nådde kommandøren for den niende legion, Quintus Petillius Cerialis forsøkte han å komme byen til unnseting, men forgjeves. Han ble omringet av britene og hans infanteri ble utslettet. Selv slapp han og noen få andre unna og flyktet til Galia.

Londons tidligere skjebne
Da nyheten om den niende legions skjebne nådde guvernøren Seutonius dro han i hast til Londinium. Londinium var en relativt ny by og grunnlagt etter den romerske erobringen av de britiske øyene ca 20 år tidligere. Boudicas arme var nå på vei mot byen. Seutonius følte at dette ikke var et egnet sted å møte Boudica. Han gav ordre om at byen skulle forlates. De som ble igjen ble dømt til undergang.

Boudicas krigere brente byen ned til grunnen. Ingenting tydet etterpåat det hadde stått en by der. Selv den dag i dag finner arkeologer et tykt, rødt lag av brent jord som daterestil rundt år 60. Ødeleggelsen var total!

Britene marsjerte videre og la enda en by i ruiner, Verulamium (dagens St.Albans). Til nå hadde det romerske opprøret kostet 70-80 000 mennesker livet. Britene tok ikke fanger. De var ikke interessert i romerske slaver, men drepte alt og alle som krysset deres vei. Ingen nåde ble vist.

Mot undergangen?
Seutonius samlet nå de styrkene han hadde til sin disposisjon. det var ikke store greiene han klarte å mønstre. Kun en hel legion. Den 14.legion og deler av den 20.legion. Han sendte også bud til den 2.legion, men kommandøren der ignoerte beskjeden. Senere kom han til å begå selvmord i skam. Samlet hadde Seutonius nå rundt 10 000 menn. Alle riktignok topptrente soldater med en tung utrustning. Han dro med troppene sine nordover med Boudica i hælene. Igjen hadde Seutonius et fortrinn. Mens han ledet en tropp med soldater besto Boudicas hær av mer enn bare soldater. De reiste sammen med koner og barn. Vogner trakk alle deres eiendeler. Med andre ord var Boudicas hær et helt samfunn på farten.

Seutonius speidet etter et egnet sted å holde sin siste skanse. Til slutt fant han det på et nå ukjent sted, sannsynligvis i West Midlands. Selv om romerne hadde valgt slagfelstet var de totalt utnummerert av britene. Romerne kunne ikke engang lage mer en en fylking. Det idelle hadde vært tre linjer, men til det hadde ikke Seutonius nok soldater. Det så ut som om romerne kom til å bli utslettet. Er dette undergangen? Vi er nå tilbake til utgangspunktet.

Massakeren
Som nevnt tidligere hadde romerne en del taktiske fordeler. De sto med ryggen mot skogen som gjorde at britene ikke kunne komme rundt dem og omringe dem. Skogen foran dem var slik at britene ikke kunne flanke dem. Skogen var som en trakt. Det var bare en måte for britene å angripe, nemlig et frontalangrep. I tillegg var det en stor forskjell på soldatene. Romerne var godt utrustet med blant annet hjelmer som også dekket store deler av ansiktet deres. I tillegg hadde de brystplater som beskyttet mot hogg og piler. Formasjonen deres gjorde også slik at soldatene beskyttet hverandre med skjoldene sine. Britene derimot var utrustet med det de hadde laget selv eller stjålet fra romerne. I tillegg var det mange som ikke hadde noen beskyttelse på overkroppen, men løp nærmest berserkgang inn i slaget.

Etter at Boudica hadde egget soldatene sine stormet de fram mot romerne, bare for å få en ubehagelig overraskelse. Romerne var nemlig også utrustet med spyd, såkalte pilaer. Hver soldat hadde to slike spyd og da britene var innen rekkevidde kastet de nå spydene sine. Den første rekken av agripende briter falt til bakken. Tusenvis døde. De som hadde overlevd fant ut at skjoldene deres var blitt gjennomboret av spyd og måtte kaste dem fra seg og stormet videre. Nå kom den andre bølgen av romerske spyd flygende. Igjen falt store antall briter døde til bakken. Britene trakk seg tilbake, men snart stormet de fram igjen.

Denne gangen ble de møtt av den effektive romerske drapsmaskinen. Romerne holdt rekkene og rullerte rekkene. Dette innebar at soldaten i første rekke slaktet det han orket, for deretter å tre ut av rekken og gå bakerst i køen. Dermed slapp hver soldat unna med i snitt 40 minutter med "kriging". Dette sparte soldatene for krefter og gjorde dem i bedre stand til å holde ut. Britene klarte ikke trenge gjennom den romerkse jernveggen.

Etterhvert innså Seutonius at det var på tide å gå fra defansiv til aggresiv taktikk. Han gav ordren om kjegleformasjon. Deretter rykket romerne framover. Formasjonen gjorde at britene ble fanget og romerne med kunne gjøre kort prosess på dem. Igjen var romerne overlegne. De var utrustet med korte små sverd, mens britene hadde lange sverd. Når britene svingte disse store sverdene i luften for å slå ned på de romerske soldatene, kjørte de romerske soldatene sine korte sverd inn i buken på britene og trakk det opp. Dermed endte britene med å bli nærmest flådd.

Panikken spredde seg nå i de britske rekkene og tragedien kom snart til å bli et faktum. Britene hadde nemlig parkert vognene sine bak hæren sin. Der satt barn og kvinnene og ventet på seier. Mens de første rekken gjorde retrett presset de bakerste rekkene seg framover og dette resulterte i at mange rett og slett ble klemt eller trampet ihjel. Når britene endelig tok til flukt ble de fanget av sine engen vogner. Romerne fortsatte sin fremmarsj. De viste nå ingen nåde og hogg ned barn og kvinner for fote. Bakken skal ha vært glatt og rød som følge av alt blodet.

da det hele var over sier antikkens historikkere at 80 000 briter lå døde på slagfeltet og at kun 400 romere hadde mistet livet. Selv om tallene sannsynligvis er overdrevne gir de et blikk av hvor total seier dette var for romerne. Boudicas skjebne er uviss. Hun ble ikke tatt til fange av romerne, men sannsynligvis tok hun gift da slaget var tapt. Seutonius framferd var såpass grusom etterpå mot britene at keiser Nero(!) mente han var for grusom og fikk ham erstattet. Boudica ble "gjennoppdaget"av britene i Victoriatidens England på 1800-tallet og et yndet symbol. Hun ble hyllet i diktningen og mange skip fikk hennes navn.