Kjærlighetens pris!

At kjærlighet er en smertefull affære kan flere av oss skrive under på, men de fleste av oss kommer til kort i sammenligning med PierreAbelard. Å dø for den du elsker er enkelt nok, men noe annet er det ultimate offeret en mann kan gjøre; å miste sin manndom!

Pierre Abelard(1079-1142) - hvem,sa du?
Forfatters anmerkning før du begynner lesningen;Dersom du er interessert i å vite litt om Abelard kan du fortsette å lese, men er du kun ute etter "action" kan du hoppe ned til avsnittet "Abelard og Heloise".

Navnet "Pierre Abelard" sier kanskje ikke stort for de fleste i dag, men i middelalderen var han en intellektuell wonderboy. Pierre ble født inn i en adelig familie i Bretagne i det Herrens år 1079. Siden Pierre var den eldste sønnen i familien var det forventet at han skulle arve gods og tittel og det var derfor et svært utradisjonelt valg Pierre foretok (rettere sagt fikk lov å foreta)ved å heller vie seg til penn og bøker.

Som ung studerte Abelard ved Notre-Dames katedralskole i Paris. Frankrike med Paris i spissen var på denne tiden europas ledende læreanstalt og 1100-tallet har ofte blitt kalt "Den franske renessansen". Abelard viste seg snart å være en ekstremt begavet mann, men også ganske så arrogant og selvhevdende. Til slutt sa han "fuck it" om Notre-Dame katedralskole og fant ut at han heller skulle starte sin egen skole! På tross av sin nok så cockey framtreden, Abelard batraktet seg selv som den eneste virkelig filosof, økte Abelards anseelse og da han var 35 år ble han derfor tilbudt den svært så ærefulle stillingen som leder av Notre-Dame katedralskole.

I sin filosofi prøvde Abelard å forene den katolske tro med den menneskelige fornuften. I sitt mest kjente verk Sic et Non ("Ja og Nei") la han grunnlaget for sin filosofiske metode som på britisk talemål er blitt kalt the scholastic method. I dette verket samlet Abelard ulike og motstridende meninger rundt en mengde teologiske debatter. Problemet i religion er hvem har den øverste autoritet? Ofte motier ulike relgiøse institusjoner hverandre og i "Ja og Nei" debatterte Abelard for at man måtte bruke logikken for å forene disse ulike autoritetene.

Men Abelard fikk en fiende; Bernard av Clairvaux. Bernard var ingen hvem som helst, mannen fikk så og si stellt i stand det andre korstog(!) Bernard delte overhodet ikke Abelards meninger om tro og logikken og gjorde alt han kunne for å gjøre livet surt for Abelard. Til slutt gikk det så langt at Abelards verk "Theologia" ble dømt kjettersk og symbolsk brent på bålet. Abelard ble deretter dømt til "evig taushet". Dette var en såpass nedtur for den før så anerkjente filosofen at han døde bare få år senere.

Sånn da var det formelle på plass la oss dra fram snacksen.


Abelard og Heloise
Abelard hadde fram til han var 35 år hatt et ganske så kjedelig seksualliv, han hadde levd i sølibat og kun viet seg til filosofien. Men så skulle ei skikkelig hot rype gjøre sin antre og endre på alt det!

Heloise var hennes navn. Hun kom fra en god familie og en svært belest dame. Begge foreldre hennes hadde vandret heden så hun bodde hos sin onkel Fulbert som hadde en svært betydningsfull stilling ved Notre-Dame kirken. I middelalderen var det ikke akkurat normal praksis at jenter fikk en sjanse til å gå sine egne veier. De skulle helst giftes bort for å styrke slekten eller sendes i kloster, men akkurat som med Abelard fikk Heloise ganske så frie tøyler. Onkelen var nemlig så stolt av sin intelligente niese og var svært opptatt av at hun skulle lære noe. Gjennom sine connections fikk Fulbert ordnet det slik at Heloise fikk følge forelsninger på Notre-Dame katedralskole. Det var her hun møtte Abelard!

Heloise fikk hjertet til Abelard til å pumpe mindre blod til hjernen og betraktelige mengder ned i...et anna sted for å si det sånn. Den kåte Abelard ble besatt av den lærde og vakre Heloise og han tenkte nå natt og dag på hvordan han kunne forføre henne. Plutselig kom han på en genial ide! Han henvendte seg til Fulbert og høre om han sånn helt tilfeldigvis kunne bo under hans tak. Selvfølgelig skulle han betale for losji og han kunne jo alltids også gi Heloise privatundervisning på kjøpet. "..sånn helt tilfeldig, hvis du er interessert Fulbert?" Fulbert trodde han gjorde tidenes kupp på Heloises vegne og slo til på tilbudet. "It's a deal!" Abelard skrev senere ned at "hvis han [Fulbert] hadde overlatt et forsvarsløst lam til en glupsk ulv ville det ha overrasket meg mindre". Abelards motiver er helt klart ikke til å misforstå.

Middelalderens mest berømte kjærlighetshistorie var straks et fakutm da Abelard kom seg ned i buksa på Heloise! I Abelards egne ord; "Vi var forenet, først under samme tak, senere i hjertet; og med undervisningen som påskudd henga vi oss fullstendig til kjærligheten. Studiene hennes tillot oss å trekke oss tilbake i enerom når kjærligheten kalte. Med våre bøker åpne foran oss ble det utvekslet flere ord om kjærlighet enn om vår lesning, og flere kyss enn undervisning". Jeg tror de fleste skjønner at det var ikke akkurat kransekakebaking Abelard snakker om når han sier "trekke oss tilbake i enerom når kjærligheten kalte". Abelard og Heloise hadde seg som kaniner!

Den svært så forelske Abelard brukte stadig mindre tid på filosofien og all skrivetid gikk med på å skrive kjærlighetsbrev og sanger. Og han må¨ha vært noe uforsiktig med hvordan han oppbevarte alt dette for snart visste hele Paris på grunn av Abelard sanger om deres forhold. Alle bortsett fra Fulbert selvfølgelig. Forholdet fortsatte i flere måneder, men så skjedde det som ikke skulle skje. Fulbert tok dem på fersken! "Du, Abelard, jeg lurte litt på hva dine tanker om Aristoteles sine ver...hva FAEN!!" Men selv dette kunne ikke stoppe den "hemmelige" affæren.

When the shit hits the fan
Et år senere skjedde katastroen; Abelard hadde smelt Heloise på tjukken. Som den smarte mannen Abelard var hadde han selvfølgelig en plan for dette; han sendte Heloise til sin søster i Bretagne slik at hun kunne føde barnet der. "Fulbert. Jeg sender Heloise på en felttur til Bretagne for å ehh...studere de kjente bretagnske...øhh..verkene om...øhm...trær". Men planen gikk i dass. Fulbert eksploderte av raseri og Abelard fryktet for livet. Abelard tryglet Fulbert om tilgivelse og minte han på at "kvinner fra tidenes morgen hadde vært skyld i selv de beste menns fall." Han måtte også tilby seg å gifte seg med Heloise, men siden et giftemål ville være dårlig PR for hans image insisterte han på at det måtte holdes hemmelig. Heloise ville ikke gifte seg da dette skadet Abelards omdømme, men Fulbert tvang dem begge til alteret!

Selv om forholdet nå var legitimt fortsatte ulykkene. Fulbert, som ville ha oppreisning for den skammen forholdet hadde brakt over familien, uttalte seg offentlig om ekteskapet. Heloise ble skikkelig pisst off og forbannet onkelen i offentligheten og sverget på at hun og Abelard ikke var gift. Hennes ord falt ikke helt i Fulberts smak og han straffet henne korporlig flere ganger. Svigers voldlige framtreden ga Abelard et påskudd for å sende Heloise i kloster som beskyttelse.

No balls, no passion
Å sende kona i kloster var det samme som skilsmisse;"Elskling, alt er pakket og klart. Jeg vil skilles og sender deg i kloster."
Dermed ble blodhevn eneste måten for Fulbert å gjenopprette familiens ære. Fulbert hadde ingen problemer med å få med seg slekta på dette. Å hvilken blodhevn de utførte! Lar Abelard føre ordet her;

"Ville av forbitrelse sverget de en ed mot meg, og en natt mens jeg sov fredelig bestakk de en av mine tjenere til å lukke dem inn. Der straffet de meg med den mest ondskapsfulle og skammelige hevnen av slikt et frastødende barbari at hele verden ble sjokkert; de skar av den delen av kroppen som jeg hadde benyttet til å begå udåden de klaget over."

Jepp, det er som du tror. De skjærte av stakkars Abelard kuken!

Kort fortalt døde den fysiske delen av romasen mellom Abelard og Heloise etter dette. Skamfull og sjokkert søkte Abelard tilflukt i et kloster. Først etter 15 år gjenopptok de kontakten i form av personlige brev. Disse brevene har gått over i historien som vitnesbyrd om tidenes mest tragiske kjærlighetshistorie.

Heloise tok først kontakt og bebreidet Abelard for at han bare hadde latt høre fra seg i kirkelige saker i de foregående årene. Samtidig forsikret hn ham om sin udødelige kjærlighet. Brevene var begynnelsen på en fem år lang brevveksling der Heloise viste sin bitterhet over sin skjebne og lengsel etter Abelard og et liv sammen. Abelards svar bar mer preg av å være fadderlige råd fra en munk enn pasjonsfylte kjørlighets erklæringer. Kanskje ikke så rart siden han ikke lenger hadde det vitale organet for kåthet og glede og for ham markerte fjerningen av kuken slutten på forholdet. Han elsket fortsatt Heloise, men nå mer som en søster elsker sin bror framfor mann og kone. The passion was gone...with the cock.

Resten av sin jordiske tid så de hverandre bare ved få og offentlige anledninger, men i døden ble de gjenforent. Da Abelard døde fikk Heloise ordnet det slik at liket hans ble sendt til hennes kloster slik at de kunne gravlegges sammen. Heloise måtte riktignok vente ytterligere 20 år før den "drømmen" gikk i oppfyllelse. Da hun døde var hun en ensom, men høyt respektert abbedisse.

Forholdet ble fordømt i samtiden, men de neste 800 årene er deres tragiske kjærlighet dyrket.