Disse grekerne!

"Det Gamle Hellas...ahh, filosofien, matematikken og vitenskapen og visdommens vugge",tenker du. Men grekerne var langt fra et sekulert folkeslag med opplyste filosofer og fantastitske matematikere. De var svært religiøse også. Faktisk såpass at de lærde strides om det kan settes et skille mellom det hellige og det profane! La oss kikke litt på en av disse Larger Than Life menneskene...Pythagoras! Jepp, Pythagoras er han med rettvinkla trekanter og skalaen i musikkens verden, men visste du at han også var grunnleggeren av en alternativ gresk religion? Nei, ikke det? Trodde vel det!

Pythagoras ble født på den greske øya Samos sånn omtrent 570 år før Jesus spratt ut av Maria. I historietimene lærer vi at Pytt'n er mest kjent for sitt bidrag til matematikken med sine rettvinkla trekanter og for å ha utformet den musikalske skalen vi bruker, men han presterte også å levere et stort bidrag til gresk religion også. Nemlig sin egen religion treffende nok kalt Pythagorismen (eller som det nu staar paa det britiske sprog; Pythagoreanism) på gresk gikk det under navnet metempsychô sis. Det er så hinsides vanskelig å både skrive og lese at vi heller holder oss til Pythagorismen tenker jeg.

Pyttegutten var hellig overbevisst om at han hadde gjennomgått en rekke reinkarnasjoner. Dette var ikke akkurat gresk tanketradisjon, men var en import fra Egypt. Xenophanes fra Kolophon syntes at Pythagoras var ei skikkelig skrulle og kunne ikke dy seg med å holde inne en anekdokte om Pythagoras for ettertiden (gidde ikke sitte å oversette og engelsk er såpass integrert i det norsk samfunn i dag at dere får faen meg klare å lese det på engelsk!):

They say that he was once passing by when a puppy was being whipped. Taking pity on the animal, Pythagoras said 'Stop. Don't beat it. It is the psychê of my friend, whom I recognised when I heard him speaking'

Som vi skjønner mente Xenophanes at Pytt'n hadde tilbragt litt for mye tid i selskap med rettvinkla trekanter og vineuforier.

Pythagoras tilbragte mesteparten av livet sitt i en gresk i det sørlige Italia som het Croton. Her etablerte han sitt eget lille religiøse samfunn. Under hans kults ledelse steg Crotons til politisk betydning, men som så ofte når man blander politikk inn i noe som helst så går ting i dass! En konspirasjon førte til at Pyttegutten måtte pakke sammen snippesken sin og stikke til Metapontum. Her tok'n på seg tredressen!

Hans lille menighet av tilhengere, kalt Pythagoreioi, fikk skikkelig smekk på pungen og mellom 460 og 400 før Jessegutten ble de forfulgt og nesten utryddet. De som overlevde klarte å etablere seg i Tarentum og der holdt de seg helt til ingen lenger gadd å være med på denne Pythagoras-greia sånn på slutten av det 4.århundre før Jesjua Ha-Nostri begynte med sine partytriks i Judea.

Så hva var så egentlig Pythagorismen? Vel, medlemskap var åpent for folk av begge kjønn, ikke akkurat noe sjokkerende ved det. For å bli medlem måtte du gi fra deg alle dine private eiendeler og gå med på å leve et svært strengt regulert liv. Alle nye medlemmer måtte gjennomgå en 5 års periode med taushet. Ofte ble det hørt på gata i greske byer en samtale mellom folk som gikk omtrent slik;

"så, du er blitt med i en ny religion?" "-Ja...Faen! Da var det å begynne på nytt ja! Det var jo tre og ett halvt år i dass! Jizzes!"


Jaja, sånn kan det gå. Ikke nok med det. Dersom du skulle velge å forlate religionen ble det reist en gravstein med ditt navn på. For de andre pytt'ne var du dø! Snakk om å gni det inn.

Pythagorismen var basert på en tro på disiplinert renselse som var basert på forventinger om "liv" som følger. Nivået av eksistens i ens neste liv var avhengig av kvaliteten på hvordan man levde dette livet. Disiplinen var basert på et sett med rettledninger kjent som akousmata eller "hørte ting" som selvølgelig stammet fra Pythagoras selv (Hehe, bare jeg som ikke skjønner en dritt?). Hva gikk så disse ako...akouu...tinga ut på? Vel, noen er fornugtige men noen av reglene er helt dus. Nevner i fleng; forbud mot å spise bønner og visse deler av ofrede dyr, å foretrekke hvite plagg, forbudt å bli begravd i ullplagg, påbudt å entre hellige steder barfot, påbudt å re opp senga si slik at det ikke var noen spor på ens tilstedeværelse, forbudt å bryte brød, forbud mot å plukke opp mat som falt fra bordet for det tilhørte "heltene" o.s.v. (Dette er faktisk ikke sprøyt jeg finner på og trur du meg ikke sjekk ut Roberts Garland Religion and the Greeks).

Pythagorismen likna på mange måter på klosterbevegelsen som senere dukka opp med kristendommen. Fortro meg Pythagorismen var stikk i strid med det greske samfunnet generelt. Håper du fikk et litt annet syn på Pythagoras etter denna lille artikkelen, kommer ihvertfall ikke til å tenke på retttvinkla trekanter håper jeg?!?