USA, Genève-konvensjonene og en ny-gammel verdenspolitikk

Det amerikanske senatet godtok nylig en ny terrorlov som er som et gufs fra fortida. Den nye loven innebæreropprettelsen av spesielle domstoler for avhør av terrormistenkte og stille dem for retten. Parallellene til nazidomstolene er nesten ikke til å unngå.

Terrorlov

Den nye lovens positive side er at personer som kan holdes strafferettslige ansvarlig i det de kaller "krigen mot terror” innenfor klare rettslige rammer. Men det er det eneste positive det er å si også. Problemet er de fangene som ikke kan eller vil bli stilt for de nye militære domstolene, militær tribunalene. De som faller utenfor blir på mange måter "fritt vilt". Mange av dem som allerede nå er internert er nemlig ikke mistenkt for straffbare handlinger, men sitter fanget for amerikanerne mener de "utgjør en risiko av en eller annen art". Hvorfor er dette problematisk? Jeg siterer fra innlegg av Røde korsleder Trygve Nordby i Dagsavisen 22.0ktober:

"Dette manglende skillet mellom personer som er tatt i og utenfor væpnet konflikt er essensielt: Personer som stilles til ansvar for fiendtlige handlinger de har begått mot amerikanske interesser utenfor væpnet konflikt skal behandles som ”vanlige” kriminelle med de rettslige garantier som er beskrevet i menneskerettighetene. Personer som derimot er tatt i en væpnet konflikt kan interneres inntil krigens slutt, men kan ikke straffes for å ha begått lovlige krigshandlinger. Dette vesentlige skillet er blitt helt visket ut i den såkalte ”krigen mot terror”. "

USA går dermed på mange måter rundt Genève-konvensjonens punkt av 1949 om krigsfanger. Men nå er det pent lite som overrasker når det gjelder USA.

Fanger i utlandet

Amnesty sier på sin hjemmeside at mellom 2001 og 2005 brukte CIA europeiske flyplasser til ca. 1000 hemmelige flytransporter med hundrevis av fanger. 6 europeiske stater var involvert i hemmelige transport av 14 personer til land der de ble torturert. Den nye loven åpner at CIA kan fortsette praksisen med drift av hemmelige interneringssentre i utlandet.

USA sier klart i fra at de følger Genève-konvensjonens tredje punkt om krigsfanger og at ingen konsentrasjonsleire har vært mer åpne enn Guatanamo og de andre leirene. Om dette stemmer er i seg selv svært tvilsomt, men problemet er at amerikanske myndigheter "outsorcer" de mindre delikate sidene ved avhør.

Leiesoldater

Leiersoldater er en av de største "styrkene" i de okkuperte områdene. Avhør av fanger overtas i stadig større grad av de amerikanerne kaller "contracters"...eller som det egentlig heter; leiesoldater. For disse gjelder ikke "the rules of war" og dermed kan de også omgå andre ting knyttet til krigens regler, nemlig Genève-konvensjonen. Det store spørsmålet vi må stille oss nå er om Genève-konvensjonen er blitt spilt fallitt? Må vi rett og slett innse at stater som virkelig vil unngå denne konvensjonen ikke vil ha noe problem med det. Har USA har funnet et smutt hull, slik nazistene fant smutt hull for å kunne drive opprustning til krig?

Saddam Hussein

At Saddam Hussein kom til å bli dømt til døden lå vel i kortene allerede da dommeren sto opp den første dagen av rettsaken. Men har han fått en "fair trial"? Dommeren er blitt byttet ut og flere av forsvarerne er blitt drept underveis. Har rettsikkerheten blitt overholdt? Har diktatoren Saddam Hussein i det hele tatt krav på en rettferdig rettsak, eller burde han lynsjes i en middelaldersk offentlig henrettelsesstil? For det første så er det alltid vinnerne som skriver historien. Saddam Hussein blir kalt diktator av amerikanerne, men mange irakere vil være uenig i en sådan definisjon. Spørsmålet er om USA gjør seg en bjørnetjeneste ved å juble over Saddams dom. Sannsynligvis skapes en martyr den dagen tauet strammer seg og nakken knekker på en avdanket despot.

Veien videre

Hvor går veien vider for Irak? USA hevdet at de ville befri det irakiske folk fra en brutal diktator og innføre demokrati. Problemet er at demokrati er ikke noe som fungerer for alle. Ihvertfall ikke når den blir tredd ned over hodet på noen. Dagens holdning blant verdenslederne kan til tider framstå som svært naiv. Klart alle ønsker fred, demokrati og lykke for alle.

Problemet er at vi er IKKE like. Man kan ikke bare gå inn og endre på samfunnsordninger som har eksistert i flere hundre år og tro at alt vil gå bra i løpet av noen år. Irak som nasjon er en noe nyere konstruksjon. Tidligere har landet vært en del av Det Ottomanske Imperiet og alle kalifatene det var delt inn i. Dette var definitivt ikke noe demokrati, men var det nødvendigvis så ille? Mange ser på historien som noe lineært, at vi har gått fra en ting til en annen og at i enden av denne reisen ligger demokratiet. Men det er langt fra tilfellet. Muligens er demokrati noe vi om et par hundre år kommer til å se på som noe bakstreversk. For det må være lov å stille spørsmål ved hvor effektivt demokratiet egentlig er?

USA en tyrann eller "land of the brave"?

Amerika er en nasjon som elsker å glorifsere sin egen rolle, men dette er vel egentlig bare et trekk ved alle store imperier. Vanlige menneskerettigheter er ikke så farlig så lenge imperiets sikkerhet ivaretas. Men hva ligger egentlig bak? Motivene for kompliserte prosesser er som regel enkle. Motivet bak amerikanernes invasjon av Afghanistan og Irak var ikke terrorfrykt, det er bare noe som myndighetene har skapt gjennom mediene for å holde sine egne innbyggere i en konstant tilstand av frykt. Gjennom å skape frykt kan myndigheten gjøre som de vil. Skulle man tro mediabildet rett er det en terrorist på hvert gatehjørne. Bak all "bullshiten" sitter en liten gruppe menn og gnir seg i hendene. Ødelagte nasjoner klager sjeldent når oljen pumpes ut og naturressurser tømmes. Snart sitter nok også hele irak og ser på CNN, myndighetene kommer nok om noen tiår til å peke ut noen andre "axis of evil"...så kan kanskej arabere og muslimer puste ut.

"To make an omlett, you have to breake some eggs". Dessverre for muslimer verden over så er de valgt som det nye fiendebildet. Sovjet er falt og Russland er ikke gniene på olja...ihvertfall ikke til de priviligerte... Status for verdenspolitikk i dag er som følgende:Maktbalnsepolitikken fra 1800-tallet er død, realpolitikken fra 1900-tallet er død...men opp av asken av disse stiger den gode gamle kapitalpolitikken, som lever i beste velgående.